Det er så utrolig trist å måtte fortelle at Frank døde i går. Han sovnet stille inn hjemme i stua med familien rundt seg til tonene av "Purple Rain". Frank etterlater seg et stort tomrom i livet vårt, som vanskelig lar seg fylle. Frank var bare så utrolig flott på alle måter. Han var så god. Han elsket livet. Det var alltid liv og action rundt Frank. Han fant på mye gøy. Aldri kjedelig. Han likte å kjenne på livet - på kontrastene. Han sa alltid at vi må kjenne at det er skikkelig kaldt eller varmt, vått - og ikke bare akkurat passe. Han var vår superhelt.
Frank ble syk og fikk diagnosen glioblastom i midten av september. Det er en uhelbredelig hjernesvulst. Operasjonen gikk bra, men Franks kreft var ekstremt aggressiv, og svulsten vokste seg større enn før operasjon på kort tid. Han kjempet for å bli frisk. Han ga aldri opp.
Frank har betydd så utrolig mye for oss. Vi skal gjøre det vi kan for å ta med oss alt han har lært oss, inspirert oss med, sprø påfunn og turglede. Garasjen og boden er full av utstyr som kan benyttes både på sjø, skog og fjell. Vi skal bruke alt, og Frank vil alltid være med oss i våre hjerter.
Det er så utrolig trist å måtte fortelle at Frank døde i går. Han sovnet stille inn hjemme i stua med familien rundt seg til tonene av "Purple Rain". Frank etterlater seg et stort tomrom i livet vårt, som vanskelig lar seg fylle. Frank var bare så utrolig flott på alle måter. Han var så god. Han elsket livet. Det var alltid liv og action rundt Frank. Han fant på mye gøy. Aldri kjedelig. Han likte å kjenne på livet - på kontrastene. Han sa alltid at vi må kjenne at det er skikkelig kaldt eller varmt, vått - og ikke bare akkurat passe. Han var vår superhelt.
Frank ble syk og fikk diagnosen glioblastom i midten av september. Det er en uhelbredelig hjernesvulst. Operasjonen gikk bra, men Franks kreft var ekstremt aggressiv, og svulsten vokste seg større enn før operasjon på kort tid. Han kjempet for å bli frisk. Han ga aldri opp.
Frank har betydd så utrolig mye for oss. Vi skal gjøre det vi kan for å ta med oss alt han har lært oss, inspirert oss med, sprø påfunn og turglede. Garasjen og boden er full av utstyr som kan benyttes både på sjø, skog og fjell. Vi skal bruke alt, og Frank vil alltid være med oss i våre hjerter.
Vår superhelt er død
Det er så utrolig trist å måtte fortelle at Frank døde i går. Han sovnet stille inn hjemme i stua med familien rundt seg til tonene av "Purple Rain". Frank etterlater seg et stort tomrom i livet vårt, som vanskelig lar seg fylle. Frank var bare så utrolig flott på alle måter. Han var så god. Han elsket livet. Det var alltid liv og action rundt Frank. Han fant på mye gøy. Aldri kjedelig. Han likte å kjenne på livet - på kontrastene. Han sa alltid at vi må kjenne at det er skikkelig kaldt eller varmt, vått - og ikke bare akkurat passe. Han var vår superhelt.
Frank ble syk og fikk diagnosen glioblastom i midten av september. Det er en uhelbredelig hjernesvulst. Operasjonen gikk bra, men Franks kreft var ekstremt aggressiv, og svulsten vokste seg større enn før operasjon på kort tid. Han kjempet for å bli frisk. Han ga aldri opp.
Frank har betydd så utrolig mye for oss. Vi skal gjøre det vi kan for å ta med oss alt han har lært oss, inspirert oss med, sprø påfunn og turglede. Garasjen og boden er full av utstyr som kan benyttes både på sjø, skog og fjell. Vi skal bruke alt, og Frank vil alltid være med oss i våre hjerter.
Det er så utrolig trist å måtte fortelle at Frank døde i går. Han sovnet stille inn hjemme i stua med familien rundt seg til tonene av "Purple Rain". Frank etterlater seg et stort tomrom i livet vårt, som vanskelig lar seg fylle. Frank var bare så utrolig flott på alle måter. Han var så god. Han elsket livet. Det var alltid liv og action rundt Frank. Han fant på mye gøy. Aldri kjedelig. Han likte å kjenne på livet - på kontrastene. Han sa alltid at vi må kjenne at det er skikkelig kaldt eller varmt, vått - og ikke bare akkurat passe. Han var vår superhelt.
Frank ble syk og fikk diagnosen glioblastom i midten av september. Det er en uhelbredelig hjernesvulst. Operasjonen gikk bra, men Franks kreft var ekstremt aggressiv, og svulsten vokste seg større enn før operasjon på kort tid. Han kjempet for å bli frisk. Han ga aldri opp.
Frank har betydd så utrolig mye for oss. Vi skal gjøre det vi kan for å ta med oss alt han har lært oss, inspirert oss med, sprø påfunn og turglede. Garasjen og boden er full av utstyr som kan benyttes både på sjø, skog og fjell. Vi skal bruke alt, og Frank vil alltid være med oss i våre hjerter.
Frank ble bisatt onsdag 28.2. i Holmen kirke. Det ble en seremoni slik vi ønsket det, etterfulgt av en minnestund hjemme. Tusen takk til dere alle.
Her er min minnetale som jeg holdt for Frank i kirken;
Minnetale til Frank
Det er bare så uvirkelig at Frank er død. Gjennom sykdomsperioden har jeg tenkt at dette er en vond drøm.
Frank var så levende. Han var så glad i livet. Det var aldri kjedelig rundt ham. Han var så kreativ og impulsiv. Han var så omtenksom. Han var raus. Han var sterk. Han fant på så utrolig mye. Han skapte gode opplevelser. Han elsket naturen. Han likte godt å kjenne naturens krefter – både vind og kulde. Han likte å kjenne at han levde.
Frank var morsom. Han var sprø. Han var kul. Han var aldri redd for å prøve noe nytt. Han fikset det meste. Ikke alltid det ble tipp-topp, men godt nok – og da gjerne ved hjelp av sølvtape.
Frank var ikke opptatt av å vise seg frem – få ære og berømmelse. Han var opptatt av opplevelsen – eller på jobb få i havn prosjektene på en god måte. Han likte å løse problemer. Du må finne kjernen til problemet sa han alltid. Spesielt likte han hvis det på veien ga noen nesten umulige utfordringer. Han ga seg aldri før han fikk løst dem. Jobbmessig var han i sitt ess når han kunne få være med å forbedre og utvikle slik at det kom samfunnet til gode.
Frank kunne nok for noen virke litt «skummel». Det hendte nok at noen ikke forstod eller skjønte Frank. Han var som han var. Han var ikke et A4 menneske. Han var unik. Han var et godt menneske tvers gjennom.
Frank har vært en del av livet mitt i nesten 28 år. Vi var gift i 25,5 år. Det har aldri vært kjedelig. Han har fått meg til å utvide horisonten. Til å utfordre meg selv. Til å teste nye ting. Han har lært meg å se situasjoner fra forskjellig ståsted. Han har gjort meg mindre dømmende. Han har gitt meg trygghet. Sammen med Frank har jeg alltid følt meg trygg. Han har gjort meg trygg på meg selv. Lært meg selv å kjenne.
Vi var utrolig glad i hverandre.
Nå begynner en ny hverdag uten Frank. Det er umulig å tenke på hvordan det vil bli. Men med den ballasten Frank har gitt oss skal vi klare det.
Frank skal leve videre gjennom oss.
Så mange gode minner om en morsom, snill, sta, sterk og sprek Frank. Han som smurte ski, lagde tjukklefse og pizza, inviterte på båttur, laget 3 retters middag til barselgruppa. Han som hver dag på toget hadde forslag til avisartikler vår journalistvenninde kunne skrive-med Frank som velvillig intervjuobjekt.. Han som alltid tok med egne og andres unger på tur eller andre sktiviteter. Han som skrudde musikken på fullt, som aldri ploget. Vi kommer til å savne Frank. Hvil i fred
Det var med stor sorg jeg tok i mot beskjeden om Franks bortgang. Han var en flott kollega til meg i mange år på Ericsson. Hadde også gleden å være på reise med han et flertall ganger bla en fantastisk tur til NZ
Hvil i fred Frank
Hvil i fred. Takk for masse herlig latter og engasjerte som vi fikk oppleve med deg Frank! Masse varme tanker sendes til dere Margrethe, Karen (og Marius), Vegard og Ole
Vi har mistet en svært kompetent kollega, og vi kommer til å merke det tapet, men tankene går først og fremst til Margrete og barna i denne tunge tiden.
Ikke lenge siden vi fikk gleden av å ble kjent med Frank og du verden for en personlighet. Tankene går nå til familien som sitter igjen med et stort savn. Vi lyser fred over Frank sitt minne!
Mine tanker går til min gode venninne Karen og resten av familien❤️ Må si dere har vært heldige som har hatt en så god og snill, og ikke minst sprek mann og pappa.
Noe av det jeg vil huske Frank for er at han lagde de beste amerikanske pannekakene med blåbær til frokost, at han dro oss med på harde skiturer og han hadde alltid med noe godt på tur og at han ropte og heiet høyest på Karen og meg i hallen. Takk for alt, Frank.
Jeg kondolerer og tenker på dere familien Iversen❤️
Hvil i fred, gode Frank
Kjære Margrethe, Karen, Vegard og Ole.
Ord blir fattige, men det er ikke minnene etter Frank. Han var alltid den største (bokstavelig talt) og best trente av alle oss gutta i VIP (Vinterkroken Idretts- og Pilsklubb). Vi holdt det gående i nesten 20 år med ukentlig fotballtrening, og Frank var alltid en man kunne regne med stilte opp. Alltid godt humør, konkurranseinstinkt til tusen og noen fantastisk uortodokse finter. Jeg likte best å være på lag med Frank! Jeg kommer til å savne Franks latter og optimisme, og ikke minst de herlige stunder vi fikk sammen. Sender mine varmeste tanker til dere alle sammen!