Leonard Benjamin Griffin

Kondolerer️❤️

Du var en god og raus mann, Leonard! Takk for smil, gode klemmer, hyggelige møter og vennskap.

Bjørn Aamodt (1944 2006) var en god arbeidskamerat av Leonard på Kværner i Lodalen. Han var en helt særegen lyriker i norsk sammenheng. For nærmere informasjon om hans diktning, kan dere lese mer i Store norske leksikon (snl.no). Jeg har fått veldig hyggelig hjelp av hans enke, Vibeke Aamodt, som har sendt meg disse diktene som et lite minne til Leonards ære fra hans gode arbeidskamerater ved Kværner gjennom drøye 30 år. (Dere får ha meg unnskyldt at det er noen linjedelinger som er vanskelig å få inn i dette formatet, det får stå sin prøve). Med hilsen og takk fra Gunnar PORTEN Der er fabrikkporten. Med flere rader piggtråd på toppen av det høye nettinggjerdet og halogenlamper som lyser opp området. Videokameraer og elektronisk kodelås i telleapparatet som klakker når det skyves rundt. Dette er porten mellom virkelighet og sannhet. Når den står på vidt gap er den et overflødighetshorn. Ubåtskrog, bruspenn, gassturbiner, smeltedigler, skipsgear, rørgater, borestrenger, ankerspill, sylindre til å koke papirmasse, damluker, undervannsgravere og kranhytter kommer ut av porten på digre trailere. Nå er den stengt, men Arne sitter fortsatt inne i portvakta og spiller på en eneste åpningsknapp med de tømmerhoggerfingrene. Og jeg står fortsatt utafor i striregnet med adgangskortet mens jeg trykker med en finger. På ti knapper. Reinspikka blues. Og innenfor Hammerslagene som gir gjenlyd er fra ditt eget hjerte. Månesigden skinner gjennom takvinduene og beveger seg i en halvsirkel gjennom støvet på betonggulvet. Slik er det å gå gjennom porten fra virkeligheten til sannheten. Der inne er det tomt. Alt må lages. I diktsamlingen «Stå» (1990) er det noen fine dikt som ble skrevet mens både Leo og Bjørn fortsatt jobba for fullt i fabrikken disse er uten tittel. Jeg velger ut noen: Timeglasset snudd, igjen. Tusen spett som rugger på fortiden endrer fremtidens rynkede ansiktstrekk. Når timeglasset vendes blir gammel sand fremtid bak en tynn vegg av glass. * De store trailerne kommer om natta fra Rouen og Rovaniemi opp Bispegata på svart olje, svart kaffe og blå musikk, over Dyvekes bro med klaring på 25 cm og en kvart kilo stekt flesk. Perkele! Dette er ikke veien til evig liv. * Jernbanelinjen har løpt i hundre år fra Vladivostok via Malaga, over gjerde etter gjerde, passert kanonpost etter kanonpost, og kommer tungpustet inn porten til sveiseflammenes blå vardelys i verkstedhallen med verden på skuldrene.

Jeg vil aldri glemme de gode smilene dine og de vennlige ordene du alltid ga i møte med andre mennesker. Du hadde alltid noe hyggelig å si på julebord i Stor-Oslo helsesportlag eller i andre sammenhenger hvor vi møttes! Takk for alt! Hvil i fred kjære Leonard.

Jeg elsker deg, pappa og tusen takk for alt!