Linda Maria Bernabé Petterøe

Søndag 28. februar dro vår alles eiegode, blide og vakre Linda videre. Hun vil aldri mer besøke oss i Bølingshavn. Vi savner deg allerede og skal aldri glemme deg. Varme tanker går til Espen, Fredrik og Siver.

Min kjære, uerstattelige tante Linda, Hvor skal jeg i det hele tatt begynne Hvordan skal jeg kunne sammenfatte med noen få ord hvor mye du du betyr for meg og hvor dypt jeg kommer til å savne deg Noen av de tidligste og beste barndomsminnene mine er fra fredagskveldene våre sammen i Labråten. Deg kunne jeg regne med at kom hver eneste fredag, like sikkert som barne-TV og mye mer stas. Og det var faktisk ikke bare fordi du alltid hadde med en Kvikk-Lunsj til hver av oss søsknene at jeg gledet meg så mye til du banket på døra. Det var også fordi du alltid lagde god stemning i huset og alltid var så interessert i å snakke og tulle med oss. Du brydde deg så oppriktig om hva som foregikk i livene våre og hvordan vi hadde det, og det har du aldri sluttet med. I hver eneste bursdag har du vært der med ditt smittende smil og morsomme historier, og vi har kost oss sammen på verandaen med altfor mye grillmat og bløtkake. I hvert eneste 17. mai-tog har du stått på fortauet og viftet med flagget, uansett om det har regnet eller blåst stiv kuling. Det er litt av en tante å ha. Etterhvert som jeg har blitt eldre, er det stadig nye sider ved deg som jeg har beundret og satt så stor pris på. Det ene er din utrolig store omsorgsevne for alle du er glad i du har alltid stilt opp for meg, uansett når og på hvilken måte jeg har trengt det. Når jeg har hatt det tøft, har du trøstet meg og gitt meg gode råd, og når det har skjedd positive ting i livet mitt, har du gjort gleden dobbelt så stor med din entusiasme. En annen ting ved deg som jeg tror vi er mange som kan lære noe av, er måten du har klart å se det beste i folk. Du har også vist meg hvor mye morsommere livet er både for en selv og de rundt seg når man ikke tar seg selv så innmari høytidelig. Du har alltid bydd på deg selv kanskje mer enn noen andre jeg kjenner, og det har gjort hver eneste kafétur og familieselskap med deg til en minnerik opplevelse. Kjære tante Linda, jeg kan ikke helt fatte og begripe at jeg aldri mer skal få gi deg en klem, at vi aldri mer skal sitte på terrassen til bestemor og sole oss og drikke Pepsi Max, og at du ikke skal sitte der i kirken når jeg gifter meg. Det gjør meg så uendelig trist, og noen ganger blir jeg også sint fordi skjebnen er så utrolig urettferdig. Hvorfor skulle akkurat du, som er så godhjertet og snill, bli rammet av denne fæle sykdommen Samtidig føler jeg på en utrolig takknemlighet for at jeg har fått vokse opp med akkurat deg som tante, for det har virkelig vært en gave. Og selv om vi ikke kan se deg når vi sitter der på verandaen hos bestemor, kommer du likevel til å være der med oss. I tankene våre og hjertene våre, og jeg tror også at du er i sola som varmer huden vår og vinden som stryker mildt mot ansiktet. Takk for alt du har vært og alltid vil være for meg. Utrolig glad i deg.

Vi er takknemlige for at Linda var vår venn. Hun var et raust menneske som det var lett å bli glad i. De gode minnene lever evig️❣️

Hei kjære, gode mamma. Det er helt uvirkelig for meg å sitte og skrive dette. Livet kjennes så ekstremt urettferdig. Hvorfor skulle du bli borte så tidlig, hvorfor skulle dette skje oss Spørsmålene er mange. Jeg har prøvd å finne svar, men de finnes ikke. Jeg har slått meg til ro med det. Jeg fikk 35 uerstattelige år med deg, og når jeg ser tilbake ville jeg ikke endret noe. Du og pappa har alltid skapt et trygt og godt hjem for meg, og jeg er kjempestolt av dere. Jeg har vært så heldig at jeg har fått to barn som har fått oppleve verdens beste bestemor. Selv om de også ville hatt deg i livene sine lenger, har du gitt dem så mange fine minner som ingen kan ta fra dem, og jeg skal aldri slutte å fortelle dem hvor høyt du elsket dem. Nå er det Pappa, Siver og meg igjen av den fine familien vår, og selv om det alltid vil være et uerstattelig tomrom så vet jeg at vi skal fortsette å skape minner, og du vil alltid være med oss. Jeg vet at det hadde vært ditt ønske og det lover jeg vi skal oppfylle. Jeg hadde trodd jeg skulle bli bitter, og kjenne på sinnet, men det gjør jeg ikke. Jeg er bare glad for den umistelige tiden vi fikk, og vet at ingen er mer heldig enn meg som fikk ha deg som mamma. Vi var så heldige å få tatt et skikkelig farvel for denne gang, men vi sees igjen. Lykken er å ha en mamma som deg, for du vil alltid være mammaen min. Hvil i fred, jeg vil alltid elske deg.

Storesøster Linda Maria. Jeg har lyst til å minnes Linda fra lillesøsterperspektivet. Det å ha Linda som storesøster, har vært en gave i livet mitt. Stolthet og litt sjalusi: Fra jeg var lita, er det to følelser jeg husker godt i forhold til søstra mi, det er stolthet og litt sjalusi. Linda betyr «vakker» på spansk, og hun var vakker. Hun var mørk, eksotisk og hadde de vakreste brune øynene. Jeg fikk ofte høre: Er du søstra hennes. Hun er så pen. Og da ble jeg veldig stolt, og litt sjalu. For jeg hadde verken langt brunt hår eller var veldig eksotisk. Jeg husker jeg tenkte at jeg vil bli som henne. Jeg var rett og slett superstolt over å være søstra til Linda. Omsorg: Omsorgen fra Linda har jeg hatt fra jeg ble født. Jeg vil si det er helt perfekt å ha en søster som er syv år eldre enn seg selv, og i hvert fall en søster med sterkt utviklet omsorgsgen. Linda har så langt tilbake jeg kan huske vært ekstremt til stede i livet mitt, vist omsorg på alle måter. Da jeg var yngre tok hun og Espen meg med på juletrefest i frikirken, basarer og til og med ferier. Jeg husker jeg campet ute i Lisundet med de en sommer. Det var forresten den sommeren hun var gravid med Fredrik, men ikke visste det selv. Jeg husker stor grad av SPISEPRESS, for hun skjønte faktisk ikke at jeg ikke var sulten og ville ha joikakaker til frokost. For det ville jo hun! Omsorgen fulgte i alle årene vi hadde sammen. Da jeg kjøpte hus i Labråten, et ganske så falleferdig hus, vil mange si, var Linda bare positiv, brettet opp ermene og malte like mange vegger som jeg gjorde selv. Hver dag i to uker kom hun og malte og malte, for at jeg skulle få det fint. Det var to farger det gikk i. Jeg tror det var Latte og antikkhvit, og til slutt så ble det bare slik: Jeg tar Latte her jeg, Lise. Ja, gjør det også var vi litt spontane og småkreative, og hele huset ble malt. Omsorgen for mamma og pappa har vi også delt på. Vi har gått utallige turer ned til Hjørnerødgata sammen, det var i gåperioden hennes. Den husker jo alle. Hun gikk og gikk, og var supersporty. Vi har vasket hus sammen, vært på sykebesøk sammen og bare vært selskap for foreldrene våre sammen. Noen ganger planlagt, og noen ganger ble det bare slik. Noe av det jeg synes er rarest nå, er at jeg aldri skal komme til bestemor og se skolettene hennes stå i gangen, jakka hennes ligge slengt over puffen og høre stemmen hennes inne fra stua eller verandaen. Det er ufattelig vondt å tenke på. Omsorgen for ungene hennes og barnebarna, vet jo alle hvor stor var. Fredrik og Siver, Benjamin og Maria. De var LIVET hennes. Men hun hadde et stort hjerte, og der var det plass til mange. Omsorgen for tantungene var også helt eksepsjonell. Alle hadde en plass i hjertet hennes. Mine tre unger sitter igjen med minnene etter en tante som alltid var der. I mange år hele oppveksten kom hun trofast med godteri i veska si, ofte hver fredag. Vi voksne tok et glass vin og kosa oss, ungene spiste godteri og lekte. Det har ikke vært en bursdag som Linda ikke har kommet. Hun har VALGT å være til stede alltid. Hun har reist hjem fra båten i solskinnsvær for å sitte på verandaen vår å feire bursdag. Det er det utrolig mye kjærlighet og omsorg i. Og det vil jeg takke Espen for også, som aldri har klaget på det, selv om vi alle vet hvor glad du er i båtlivet. Temperament og humor: Linda har alltid vært blid, humoristisk og temperamentsfull. Den blandinga der, har ført til at alle familiesammenkomster har blitt til en fest. Aldri har Linda kommet i et selskap, uten å spre glede og latter. Der Linda har vært, har det alltid vært liv. Opplevelsene og minnene etter Linda er så ufattelig mange, fra vi vokste opp som Glombounger på Kråkerøy, til de siste dagene vi fikk sammen. Jeg har så mange GODE minner som jeg tar med meg herfra og til evigheten, og selv om Linda ikke er her fysisk lenger, vil hun være tilstede i livet mitt alltid. Shoppingturer, kaffeslabberas, bursdager og større begivenheter i livene våre vil jeg fortsatt dele med Linda. Hun vil bli pratet om og tenkt på hver eneste dag. På den måten blir vi likevel gamle sammen, og en dag skal vi møtes igjen og gi hverandre en stor klem.