Tale i kirken
Merethe
Far vokste opp i Finvika som nest yngste mann i en søskenflokk på 8.
Vi fikk alltid høre regla mamma, pappa, Nils, Eva, John, Rolf, Alice, Torstein, Alf og Oluf.
nå er det bare tre igjen.
Han reiste ut med skoleskipet som 15 åring, han ble til sjøs til han måtte ut i militæret.
Familien flyttet etter hvert til Oslo og han fikk seg jobb der. Der traff han mor i 1965 og de giftet seg i 1967. Flyttet til Løten i 1970 og har vært løtensokning siden. Han startet å jobbe i Vegvesenet i Løten i 1974 og jobbet der til han gikk av med pensjon i 2004 som 62 åring. Alle dere som kjente far vet at han var igjennom mye, men han holdt humøret oppe uansett, og den siste gangen han var oppe på beina var onsdag 10 mars, da bød han sykepleieren på en svingom. Det sier det meste om hvordan han var.
Kjære far
Det gikk fort dette her på slutten, men når ting ble som det ble, var det det beste. Du har alltid vært bestemt på at du ikke ønsket å bli noen pleie pasient. Likevel er det uvirkelig, at du nå er borte, men hvis du kunne, ville du sikkert sunget til oss. «Start spredding the news, i`m living today» Det var en strofe du trallet på ofte, å nå var det din tur.
Ronny
Vi har vært heldige som har hatt en så super far, bestefar og oldefar som har alltid vært til stede for oss. Alltid behjelpelig trengte nesten ikke spørre, hytta mi hadde vært et vanskelig prosjekt hvis ikke du og mor hadde bistått så mye som dere gjorde. Jeg sendte med deg penger og du kjørte med henger til blant annet Aasen Handel for å handle materialer og de lå selvfølgelig linet opp på Hytta når jeg kom hjem fra jobb. Ble selvfølgelig et skift på deg på kvelden også. Vet du koste deg med dette. siste gangen du var på hytta var 20 februar da var Merethe med familie, Roar og Ove også til stede. Evig takknemlig!
Atle
Kallenavnet på meg, Ronny og Merethe var Klumpen, kladden og Møkkaguri. Klumpen og kladden kan nok fremdeles stemme, men Møkkaguri er jeg litt mere usikker på. Hvis vi var ute og gikk, så plutselig hilste du på en bil som kjøre forbi. Hvem var det spurte vi, nei jeg vet ikke var ofte svaret ditt. Eller de gangene vi var på butikken, uansett hvilken butikk det var så prutet du med et glimt i øyet. På stasjon eller fotballbanen så kunne du ofte plutselig prate med ukjente og alder spilte ingen rolle. Overlegen var du i hvert fall ikke.
Merethe
Du var sjåfør for oss over alt, både på fotball, håndball, ski og ting vi trengte sjåfør til. Du kjørte bussen på cup`r med meg og alle de andre kunne ikke skjønne at jeg orket å ha med deg over alt, men det gjorde meg ingen ting. Du spøkte og tullet og var godt likt av alle og i tillegg hadde jeg ekstra lommepenger når du var med. Du skremte vel et par friere i ungdomstiden med dine spøkefulle påfunn, noe jeg bare syns var gøy og ser tilbake på med et smil om munnen.
Ronny
Vi har spilt på Oldboys på Løten i over 30 år sammen. Mener det var i 1984 du startet, og jeg var mer eller mindre fast inventar på de treningene fra dag 1. Selv om du var over 70år og den eldste på laget så var du den som var lettest til beins. Spratt lett over gjerde for å hente ballen, mens vi andre klatret over eller gikk rundt. Jeg har regnet på det og jeg tror vi to har en stand mellom 2500-3000 timer sammen på fotballbanen. Mulig det er norgesrekord! De siste treningene du var med på så var vi faktisk tre generasjoner, hvor du før vår treningen sto og spilte pasninger med Marius.
Det har blitt mye kortspill. Idiot, Stopp og Whist var stor sett det vi spilte og du koste deg med det sammen med barn og barnebarn, og jeg og du har selvfølgelig aldri tapt i kortspill.
Min sykkel karriere hvis man kan kalle det det startet i 2000 med et veddemål med Rune. Jeg skulle sykle birken på under 4,5 time. Du ble da min treningspartner hvor det ble mange turer rundt Skogbygda og Mosjøen, det ble også noen trilleturer opp deler den 4 km lange bakken i Narseterberget. 14 dager før birken var du med meg over Birken løypa, vi brukte da nesten 7 timer og du var rimelig på felgen da mor og Anita hentet oss på Lillehammer. Etter mye trening sammen med deg den sommeren vant jeg selvfølgelig veddemålet med Rune og var godt innenfor tiden med 4.29.37
Atle
Husker en gang da vi var små og du og mor var på Bøndsen på gammeldans. Midt på kvelden kom du hjem for å skifte skjorte fordi du hadde danset så mye. Typisk deg satt aldri stille på en fest hvor det var god dansemusikk. Vet du også du fortalte en gang at noen prøvde å ta fra deg bilnøkkelen etter en fest fordi de trodde du hadde drøkki. Det er et godt bevis på ditt gode festhumør.
Når vi var små så var ferieturene ofte på Vegvesen hytter og teltturer rundt om i Norge, men siste ferien du fikk gikk til Svolvær i Lofoten. Vi kjørte innom Steinkjer og hilste på tante Eva og kjørte videre til ditt hjemsted Kolvereid. Det var en kjempefin tur med mye kortspill og fisking og mye timer i bil. Jeg vet at du og mor satte stor pris på denne turen. Og jeg er takknemlig og glad for at jeg fikk denne siste ferieturen med deg.
Merethe
Du var en leken og tullete bestefar og oldefar som ofte kom med noen kloke ord, men en ting har gjentatt seg fra vi var små og til barnebarna, og vi sier det selv til barna våre nå. Detta skjønner du ikke før du er eldre og da er det for sent. Vi er alle veldig glad i deg og det blir tomt uten deg, men vi skal ta være på hverandre. Mange bruker uttrykket at himmelen har fått en ny stjerne og du er en av de nå. På en korkafe var du utkledd som Sara Leander. Du sitter vel og synger den sangen nå. «Vill ni se en stjärna se på meg» Hvil i fred far glad i deg.
Vis mer
Vis mindre