Det er ikke til å fatte, så vondt og trist. Vi har kjent hverandre siden gutta våre var 5-6 år. Stått på sidelinja på fotballbana. Frosset i hoppbakken. Blitt en del av en mødregjeng som har fortsatt å treffes etter at gutta ble voksne - i nærmiljøet, reist på turer i inn- og utland. Så mye moro. Så mye latter. Så mange gode minner. Og innimellom - livets alvor, når vi har stått i utfordringer livet gir. Men at du er borte ... Alle tanker går til familien. Og fred med ditt minne, Wenche. Vi savner deg!