Kristian Rishøi

Kjæreste Kristian, Finns og min gode venn siden lærerskoledagene på Eik. Finn er borte, men jeg vil savne deg og tenke på deg og dine sprell, gode og kloke ord og samhørighet for alltid.

Kristian i en feiende Kostervals. Ingvild musiserer.

Den siste gangen jeg traff Kristian var en søndag han kom for å bomme øl av pappa. Jeg var på besøk med sønnen min, som da var litt over ett år, og Kristian ble så begeistret over at det var en unge der at det ikke var lett å holde koronaavstand. Det var kort tid etter at Edin var født og han fortalte gledestrålende om at han fikk kikke på ham gjennom vinduet til Øyunn. Vi snakket om håndballen og gamle dager, og han sa at han aldri hadde kunnet noe særlig om håndball, men at han likte unger. Det siste var i hvert fall sant. Kjære Ingvild og Øyunn, det var så fint og sterkt å høre dere sette ord på Kristian og sorgen over ham i går, ekstra strekt fordi jeg hører ham så tydelig i den evnen dere har med ord. Nå flyr han som ørnen, men han lever også videre i dere. Alle gode tanker til dere.

Kristian, for en mann. Jeg tar med meg gode minner og uvanlige lærdommer fra deg. Du har definitivt beriket min barndom, ungdomstid og mitt tankesett. Det setter jeg stor pris på. Du har lært meg å vaske bestikk ved å stikke det i jorda på Koster. Mon tro det er annerledes jordsmonn der enn andre steder. Du har også satt en god standard for hvordan man skal verdsette annerledeshet, det at andres mening ikke spiller så stor rolle, at man skal være seg selv og være fri. Jeg har hatt gleden av å ha deg som håndballtrener hvor ikke standardtrekk var gjeldende, med gleden over samhold. Vet ikke hvor mange som kan skrive opp dette på lista si, men jeg har vært på date med deg, Kristian. Øyunn satt på en annen restaurant i Portugal og leste flittig om The Doors mens du og jeg skravlet over et bedre måltid og en pils (17-åring gammel). Hvil i fred gamle ørn, du har satt store spor.

Gode Kristian viste meg at kjærligheten til elevene kunne vises gjennom lidenskap for faget og litteraturen. At gode timer skapte møter mellom leser og tekst. Takk for gode samtaler og veiledning. No kvil deg, fot; no hev du vunne fram; her søv mitt fjell i varme sumarlindar. Det kjennespake hjarta skifter ham i andardrage ifraa fjell og tindar; det finn kje fleire berg og bægjegrindar, og kjensla raar so rein og undersam.

Aldri har noen vært så glad for å treffe oss i Portugal som dere. Takk for all latter og glede, og ikke minst på omsorg og nysgjerrighet overfor Thea og Viktor. Nå har du lagt ut på din siste reise kompis. Husker deg for alltid

Hvil i fred, gamle Sarpevenn

Hei, Kristian! Takk for fin tid som kollega på Stovner VGs. Var fint å være kollega med deg, og aldri kjedelig! Du gjorde hverdagene mer interessante, lærte mye av deg. En av de kuriøse tingene var da du viste meg balloptikon, dette lysbildeapparatet som kan vise ugjennomsiktige bilder. Vi brukte det i klassen til å vise bilder fra nyromantikken. Takk for artige og fine turer, til Dausjøen for å se på rumpetroll, og langs havna før promenaden kom. Du blir med på turen min videre.

Det var med sorg vi mottok den triste beskjeden om at selveste Koster var gått bort. Vi har vært teltnaboer i en årrekke. Alltid var du så interessert i å høre om hvordan det stod til med oss og våre barn og med tidligere bekjente fra Sarpsborg. Våre tanker går til Siri og familien din.

Hvorfor setter noen sterke spor Nå, mer enn femti år etter, husker jeg enda hvilket inntrykk Kristian gjorde på meg da jeg traff han via en kamerat han hadde på folkehøgskolen der jeg og gikk i 1969/70. Det året studerte Kristian norsk på Universitetet i Oslo og kom mye på besøk til kameraten og jeg hang ofte med. Kristian var en nysgjerrig fyr, en som så deg, han var både helt alvorlig og skrønte samtidig. Annerledes på en ufarlig måte, ganske sjenert og rar, samtidig glødende engasjert. Han leste dikt, var opptatt av språk og dialekt og finne på ting, og finne opp ting, han var opptatt av folk. Vi var på samme bølgelengde. Takk for inspirasjonen, minnes med glede!

Jeg blir veldig lei meg av å tenke på at du er borte, Kristian. Jeg har kjent deg siden jeg var 13 år, som venninne av Øyunn, og har fått være med til Koster og til Olhao, på skogsturer og langs kaiene. Jeg tenker på leiligheten din i Myrerskogveien, på hvordan alle mappene med fremkalte bilder lå utover bordet ved sofaen, bilder fra soppturer og Lisboa, tenker på de tullete og fine foto-collagene du og Øyunn lagde til hverandre, tenker på det plystresignalet dere brukte for å si sånn «her er jeg», tenker på hvor interessert du var i oss, du ville virkelig prate, høre hva vi tenkte på og drev med. Du var der, men du ga oss plass. Åpen og interessert, og tøysete. Du hadde et tempo, en fart, du var liksom absolutt ikke daff! Jeg tenker på teltplassen på Koster, på oppvask i fjæra og mye tulling, og at vi bada da det var morill, tenker på Georg Johannesen, tenker på firfisle-tatoveringene dine, tenker på en gang vi skulle gå i skogen sammen og du dro opp en litt sånn stilig eddikflaske fra sekken som jeg skulle få i gave, og at senere på samme tur så bar du meg over en kjempestor sølepytt fordi jeg ikke hadde støvler. Jeg blir veldig rørt av å tenke på alt dette nå, og må samtidig smile. Du har betydd masse for meg.

Kristian, vi är så tacksamma för att vi fick lära känna dig och din familj på Koster. Det var fina somrar.

Kristians idrettskarriere startet i det lokale gatelaget Fritznerbakken IL. Her med et tidlig innhopp på fotballaget i 1958. Men det var som mellom- og langdistanseløper han feiret de største triumfene. (Kristian i fremste rekke nr. 2 fra høyre)

Kjære Kristian.. Tusen takk for de 27 fine årene vi fikk sammen, de harde årene sa du alltid og lo.. Jeg er så takknemlig for alle de vakre opplevelsene du ga meg. De vil være med meg for alltid. Du er dypt savnet.

Kjære Kristian Det er ingen annen kollega jeg har lært så mye av som deg. Du var et oppkomme av ideer, som du sjenerøst delte med andre, var lidenskapelig opptatt av faget ditt og så det beste i alle elevene dine. Norskfaget var lek og moro, men også dypt alvor. Du brukte aldri ordene bråkete eller udisiplinerte om elevene dine,- nei, de var lekne og uskolerte, og du utnyttet lekenheten pedagogisk og gjorde dem skolerte. I timene dine kunne man høre den berømte knappenåla falle, når det var påkrevd. Men det var også stort rom for faglig liv og røre. Så takk, kjære Kristian, for den gode læreren du var også for meg.

Kjære Kristian Takk for alle gode minner fra barneårene på Fritznerbakken!

"Langs en landevei med buksa litt på snei......" Takk for alle turene. Kolsåstoppen, ned til Dæli i regn og gjørme, langs elvene, på fjellet, i skogen og selvfølgelig Koster. Uforglemmelige samvær, vi savner deg!