Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
På jorden et sted (Andre Bjerke)
Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
Vi tilhører vel ikke en familie som er dyktig til å holde kontakt. Likevel ble tiden jeg hadde sammen med deg og Kjell Kristian hver onsdag i et år eller to noe jeg alltid vil minnes. Takk for at du tok kontakt og satte det i gang! Jeg ønsker deg en god hvile.
Kjære etterlatte, vi er mange som minnes Jan-Eirik med varme og glede. For over 40 år siden havnet Jan-Eirik og jeg side om side på NRKs programingeniørskole. Det var tomannspulter i den gamle undervisningsbrakka, og vi ble sittende slik de to årene skolen varte. Jan-Eirik hadde uten tvil havnet på rett hylle - det var verre med meg. Jeg strevde fælt med realfagene som var selve grunnlaget for utdanningen, men mye takket være min tålmodige og snille sidemann kom jeg meg gjennom. Jan-Eirik var trygg, lun og morsom på sin stillferdige måte (ja, det finnes faktisk stillferdige bergensere), men bestemt når det gjaldt - og gjaldt det musikk, var det ingen kompromisser. Gode folk man har møtt gjennom livet, glemmer man ikke. Om veiene ikke krysses igjen, er de likevel der i minne og bevissthet som noen som skal være der et sted i verden. Så selv om det var mange tiår siden vi så hverandre sist, rev det i hjertet å se at Jan-Eirik har gått bort. Det var så altfor tidlig. Takk for gode minner, Jan-Eirik. Uten deg hadde jeg ikke skjønt halvlederteknikken, og uten deg hadde jeg ikke forstått at Bruce var the Boss. Hvil i fred. Min dypeste medfølelse til familien.
Jan-Eirik, jeg husker lange kvelder med utprøving av tekniske nyvinninger. Vi var så opptatt av alt som var nytt innen vårt fag. Du var så godt orientert, og så nysgjerrig på de nye redskapene. Jeg syns vi var et godt team.
Seinere møtte jeg deg noen ganger igjen, da du var sjef for all teknikk. Du var like opptatt av fornuftige tanker og praktiske løsninger. Du så menneskene i stedet for gruppene. Jeg har den aller største respekt for deg, og det du sto for. Så trist at du er borte. Slike folk er det så alt for. få av.
Kjære Jan-Eirik. Tusen takk for alt du var for min gode venninne Heidi, som alltid har snakket så varmt og kjærlig om deg. Jeg vet at du vil bli dypt savnet. Hvil i fred.