Reidun Johansen

Mamma sovnet stille inn 22. juni. Litt brått, men ikke uventet etter at hun sakte men sikkert ble mer og mer preget av sin sykdom. Til tross for at hun hørte dårlig, så dårlig og pustet dårlig, var hun alltid blid og takknemlig. Hun var klar til det siste, og husket bedre enn mange oss andre når det gjaldt det som var viktig i livet. Det mindre viktig er hva man spiste til middag i går eller hvilken dag det var. Men hvordan det gikk med alle barnebarn, oldebarn og øvrig familie hadde hun full oversikt over. Og det er vel det som kjennetegner hele hennes liv. Hennes omtanke og omsorg for alle rundt henne tror jeg alle som kjente henne har merket. Tusen takk for alt du har gitt oss gjennom hele livet. Vi kunne ikke hatt noen bedre enn deg. Savnet er stort