Fonus Begravelsesbyrå

Fonus Begravelsesbyrå

Kjære Ruth ! Tusen takk for ditt gode humør, ditt tapperhet, din optimisme, og ditt gode humør. Vi savner allerede telefonene din, og å høre stemmen din. Det gikk jo veldig fort etterat du ble innlagt på Kaldnes fredag 24. april. Og tenk at du døde på 17. mai da. Nyt tiden i himmelen og hils Jesus fra oss alle ! Varme hilsener Ellen og Anders

Jeg ble kjent med Ruths bror Anders i militæret, og siden var jeg endel på Linlandet og møtte resten av familien. Ikke til forkleinelse for hennes brødre, som jo har utmerkede kvaliteter, men Ruth var uten tvil den morsomste og kvikkeste av Østeby-søsknene. Stort engasjement, stor empati. Jeg husker henne med glede.

Ruth var min tante og fadder. Jeg er takknemlig for alle håndskrevne brev hun sendte i barndommen og alle telefonsamtaler etterpå. Tante Ruth var raus på komplimenter, direkte, latteren satt løst, hun var god til å stille spørsmål og hadde omsorg for både mennesker og katter. Hun var tydelig på at Jesus var viktig i livet hennes. Fred over hennes minne. Vi ses igjen ✝️

I 1979 traff vi hverandre første gang. Det var på Nesna. Vi skulle begynne på lærerhøyskolen Vi delte leilighet sammen med tre andre studenter. Du viste meg stadig familiebildet, og det betydde mye noen år senere. jeg og søstera mi (het Gerd ( Din bror ,Øyvind viste stor interesse for henne, og hun viste stor interesse for ham.. Det ble bryllup og barn. Vi har holdt kontakt i alle disse år- du og jeg. Takk for vennskapet, Ruth. Hilsen Torill

Ruth, min pianoflinke gode venn og snille søster beholdt sitt sprudlende humør og kjappe replikk til siste besøk og siste nattverd 16 Mai. Hun beholdt troen på Jesus Kristus som sin Herre og Frelser. Hun var en positiv og optimistisk person:) Ruth ga oss mye musikkglede i barndommen og senere. Ruth gledet oss med sine morsomme fantasitegninger. Ruth var årsaken til jeg møtte min kjære kone. Vi putret med 4 hester Evinrude i liten båt Saltnes-Vollen. Vi kjørte grønn varebil tur/retur Vollen-Nesna en helg, da jeg sovnet bak rattet i god fart før Ruth vekket meg. Vi ble begge alene samme året 2017. Mamma Karin ga Ruth pianotimer de første årene før hun begynte å hos Synnøve Løken, sammen med Anita Skorgan. Pappa Alf var spent da Ruth skulle delta på spillekonkurranse i aulan på Universitetet i Oslo, som hun vant. Så ble det mye piano ute og hjemme. Med 4-5 år på Helgelandskysten spilte hun til Gudstjenester, bryllup og begravelser. I tillegg kunne det være 20 pianoelever i uken. Hun jobbet tilsammen mange år som postbetjening på Billingstad og alders-sykehjem, selvom musikken ga henne størst glede i arbeidslivet. Hennes reiser, kjærester og mye annet gir fortsatt gode minner. Ruth ga meg pianotips på tlf når det trengtes, også i 2026. Det blir ikke mindre pianospill fra salmeskattene heretter. Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag, kom tett på sist onsdag med 80 sms meldinger, lang prat og bønn. Takk til alle som var med å gi Ruth et bra liv alt i alt. Takk for musikken, fellesskap og alt sammen du delte med oss, gode venn og søster. Vi møtes igjen med Jesu ord: Johannes 11:25 "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror/stoler på meg skal leve om han enn dør". Markus 13:31 "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå". Amen.

Ruth og jeg var mye sammen i oppveksten. Vår familie var ofte på Linlandet, og i tillegg overnattet Ruth og jeg hos hverandre. Hun var to år eldre enn meg. Siden vi to kusinene het Ruth begge to, ble vi kalt Ruth Ø og Ruth B (eller «rød» og «grønn»). Vi hadde mye moro sammen, og Ruth var alltid så sprudlende og festlig. Jeg var så imponert over at hun hadde det så ryddig på rommet sitt - hun erklærte at hun likte å rydde! Og så hadde hun så stilig og særegen håndskrift - det fascinerte meg den gangen, og også i voksen alder. De senere årene har vi hatt kontakt i perioder. Nå var det noen år siden. Men de siste dagene før jeg fikk vite at hun var syk, tenkte jeg på henne flere ganger. Dagen før så jeg en kvinne som var så lik henne. Underlig… og godt🥰 Livet hennes har på mange måter vært krevende. Men Ruth la ikke skjul på at hun var hørte til hos Jesus. Så hun hadde noe å holde fast i🙏🏻 Nå har hun fått hvile - det er godt å vite🥀😊

Jeg husker alle de gangene vi var på besøk i Asker hvor Ruth og jeg var mye sammen. Jeg husker rommet hennes og de morsomme roturene på dammen. Siden opp gjennom årene traff vi hverandre. Hun var alltid i godt humør og hun smilte og lo. Nå har latteren stilnet. Jeg vil lyse fred over Ruth sitt minne