Kjære bestemor!
Tusen takk for 44 år sammen med deg. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk ha deg i livet mitt så lenge. ❤️
Jeg var ditt første barnebarn og mange ganger fortalte du historien om da du og bestefar var på ferie i Rimini i Italia og fikk telegrammet om at Odd og Synnøve hadde fått en liten jente. Da jeg selv var i Rimini mange år senere, var det ekstra spesielt å tenke på den historien. Den har alltid gjort meg varm i hjertet. For du fikk meg virkelig til å føle meg ønsket. ❤️
Gjennom livet har jeg fått se deg i så mange roller. Som mamma til tre sønner. Som den tålmodige kona til bestefar. Som svigerdatter til oldefar Reidar. Som søster, svigermor, venninne og etter hvert oldemor. Men for meg var du først og fremst verdens beste bestemor – og oldemor til guttene mine. ❤️
Noen av mine aller kjæreste barndomsminner er fra sommerhuset i Vollen. Den bratte trappa, do-bøtta, krabbefiskingen, dart på doveggen, den kalde spillkjelleren hvor de voksne spilte kort, handleturene. Vi hadde også mange morsomme bingo timer sammen og alle de små øyeblikkene med plukking av liljekonvall – favorittblomsten vår – og bringebær, solbær og rips på Haraløkka bla.. Små øyeblikk som den gangen virket helt vanlige, men som i dag betyr så uendelig mye. Jeg husker også lekeplassen utenfor blokka deres, turene til garasjen for å hente bilen og alle gangene vi dro til Bøler senter. Du var alltid der! ❤️
Du var en dame i farta, men hadde likevel alltid tid til familien. Du stilte opp på bursdager, familiesammenkomster, konserter og korpsoppvisninger.
Da jeg ble voksen og fikk egne barn, var du der fortsatt. Du passet guttene da de var små når jeg trengte å jobbe ekstra. De gikk til deg etter fotballskolen på Haraløkka, og du kom ofte innom med, eller jeg fikk gå å hente mat fra fryseren og hjemmelaget syltetøy – med den gode smaken slik du har gjort siden jeg var liten. Du hjalp uten å bli spurt, fordi det var slik du var. ❤️
Jeg tenker også på alle stundene vi satt på kjøkkenet og spilte Vri Åtter. Da jeg ble voksen satt vi der også, røykte, spilte kort og pratet om stort og smått. Og når bestefar slang med leppa, sa du bare: «Nå gir du deg, Arild», og lukket skyvedøra.🤭 (Heldigvis sluttet vi begge å røyke.)
Og hver eneste gang jeg dro hjem, sto du i vinduet og vinket. Som barn/som voksen. Jeg visste alltid at hvis jeg snudde meg én siste gang, så sto du der. Det bildet kommer jeg til å bære med meg resten av livet. ❤️
Du hadde et stort hjerte. Du tok ikke engang livet av en flue. Du brydde deg oppriktig om hvordan vi hadde det. «Hvordan går det med Christian? Og guttene?» spurte du alltid. Og hvis det gikk litt for lenge mellom telefonsamtalene, fikk jeg høre det. Det setter jeg bare enda større pris på i dag, for det var din måte å vise kjærlighet på. Du sa ofte: «Så godt det var å høre stemmen din.» ❤️
Det var vondt å se at sykdommen tok mer og mer av kreftene dine de siste årene. Samtidig gledet du deg over de gode dagene og over å være sammen med familien. Jeg vet hvor lei deg du var for at du ikke orket å komme i Emilians konfirmasjon. Derfor betyr det ekstra mye for meg at vi fikk komme innom deg etterpå, vise deg bildene og fortelle om dagen. Selv om du ikke husket det neste gang vi kom, vet jeg at øyeblikket betydde noe der og da. ❤️
Jeg er også så utrolig takknemlig for at jeg fikk sitte hos deg i nesten to timer den siste onsdagen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle komme tilbake og besøke deg på mandag. Den mandagen kom aldri, og det vil alltid gjøre litt vondt. Men jeg er så glad for at vi fikk den siste stunden sammen, og at jeg fikk sagt at jeg var glad i deg.❤️
Jeg er så takknemlig for at både Alex og Emilian fikk bli kjent med deg og oppleve kjærligheten og omsorgen som alltid har vært deg. Jeg fikk til og med ta dem med til Vollen og vise dem stedet som ga meg så mange av mine egne barndomsminner.
Bestemor, du var tryggheten, omsorgen og du var limet i familien. Du var den som alltid stilte opp. Du kan aldri erstattes!
Jeg håper at jeg en dag får bli en like god besteforelder som du var. Takk for at du viste meg veien. ❤️
Tusen takk for alle minnene, all kjærligheten og alle de små tingene som betydde så mye mer enn du kanskje selv visste.
Jeg kommer til å savne deg hver eneste dag.
Og som jeg alltid sa på telefonen:
«Jeg tenker på deg hele tiden.»
Klem fra Kristin ❤️
Vis mer
Vis mindre