Tack för alla inspirerande möten, i text och i verklighet!
Du blir nu ett unikt tillskott i det himmelska fotbollslaget- en drömlirare!
R.I.P.
Du forsvant så alt for tidlig, Beaten min. Men jeg tar med meg stemmen din, latteren og det undrende blikket ditt i alle mine små og store hverdagsøyeblikk. Sånn vil du aldri forsvinne. Savner deg <3
Med takknemlighet og respekt for alt stort og viktig du har gitt og formidlet til så mange . Det vil alltid lyse av ditt minne Beate
Kjære Beate
Livet er skjørt.
Så store kontraster.
Med erfaringene og tiden har det vakre blitt vakrere og det vonde enda vondere. Opplevelsene påvirker og forsterker hverandre.
Så mange minner.
Langrennski: Grini, Muren, Vensaas, Burudvann.
Slalåm: Kolsås, lek, heiskø, fart, hopp og svinger.
Skøyter: Myra og Haslum skole, is, rundbane, kvelder, stjerner, kuldegrader.
Gjennom kirkegården: På beina, på langrennski, på slalåmski, gående, løpende, med sekk og uten sekk. God tid. Dårlig tid. Tiden kom. Tiden gikk.
Fotball: Haslum skole, i hagen hos dere, i hagen til Nils, Myra og på bortebaner, pasninger, driblinger, mål, strategier, pauser, grusbaner, skrubbsår, fellesskap.
Nysgjerrighet, prøving, utfordringer, mestring, glede, vennskap, seiere og nederlag.
Sommer, vinter, høst og vår. Sol, regn, snø og kuldegrader.
Nabohuset
Rommet over garasjen
Dokkestua
Kjellerstua
Kirkesletta
Dager
Kvelder
Sykkelturer og bading
Lommer fulle av rips og vaniljekrem
Snøhuler
Selvlaget bringebærsyltetøy
Klinkekuler
Olabiler
Kastanjer
Gelepakker gjemt på Kirkegården
Froskesumpen
Julebukker
Avisrunder
Eggelikør
Kirsebærvin
Smugrøyking
Jenteklubben
Juniorklubben
Jentekorpset
Barndommen er full av deg, Beate.
Du var alltid modig, ingen ting var umulig. Du var optimistisk, på vei, kreativ, snill, trygg, tilstede. Du ville masse, du var en erobrer. Du var dyktig. Du visste tidlig at det var forfatter du var.
Du vil alltid være med meg.
Hvil i fred, kjære Beate.
Sørgelig, bare bunn sørgelig at du er død Beate. Jeg har med glede og entusiasme fulgt ditt forfatterskap nesten fra staren. Jeg vil også savne din egenarta og oppriktige stemme i den offentlige samtale. Ingen er som du, for Beate Grimsrud er Beate Grimsrud.
Elskede Beate,
Mandag 23.6. ringte du. Takk. Det var så viktig. Vi lo, gråt, planla badestamp til Björkliden. Vi skulle bestille og begynne graving, måtte bare utsette litt - til du kom deg igjen. Det gjorde du alltid.
Tidlig onsdag 1. juli, en vakker sommermorgen på Söder, måtte du gi deg, og sovnet for godt med trygge, trofaste Lotta ved siden. Det var deg. Men hvor var du Vår varme, kloke, modige, skjøre, kvikke, underfundige, fargerike, fighter, Beate Vi klappet deg, kunne ikke slippe. Ante vi et lite smil Jeg forslo at du skulle våkne... hørte du
Alt du har utrettet. All kjærlighet du skapt, gitt, fått. Takk, kjære du. Du kjempet imot. Fortrengte alvoret langt inn i siste indre. Og vi med deg. Samtidig skapte du nok et mesterverk! Typisk deg. Så sterk. Mere lå i pipeline. «Forvandlingen» - hvor langt kom du
Det uvirkelige er brått virkelig. Det er ikke til å forstå. Var det ditt, tikk, takk Tiden er uendelig. Den er kort, uutholdelig, den er dyrebar. Gullpennen, minnene trøster.
Savner deg. Vi sees et annet sted ❤️
Kjære Beate, Hvil i fred, uten smerter. Så tomt det blir her etter deg Beate, så vondt det er at du døde så altfor tidlig. Du var mitt kraftsentrum, med deg kom de helt spesielle samtalene, du var min helt i livet. Å få være der du var, der var ordene, tankene, livlighetene, de helt særegne ofte morsomme observasjonene, der var selve livet. I 57 år fikk jeg vandre på jorden sammen med deg, og det er jeg veldig takknemlig for. Og de siste årene av ditt liv holdt du deg selv i livet, du holdt fast med kraft og styrke. Du ville jo leve....du lærte meg om toleranse, du ga varme og kjærlighet. Du sa engang at som liten lærte jeg deg mye og svarte på alle spørsmålene dine, helt til spørsmålene ble for vanskelige for meg og du dro til sverige og fant "gull" Du fant der din andre familie og din profesjon og dine vakre hjem. I tre måneder før jul opplevde jeg ditt liv, din vennekrets og din by der. I februar var vi på vinterferie i Bulgaria sammen, tenk det. Nå har vi mistet deg, det er ikke til å forstå, det er så trist. Om ett år eller så, da kan jeg ta fatt på de store gavene du har etterlatt deg, ditt forfatterskap, dine filmer, alle intervjuene som er der ute. Da blir jeg kjent med deg på nytt Takk for alle gavene, takk for nærværet, latteren og ordene, gullet mitt.
Takk for fantastiske fortellinger
Beate det er det vondeste jeg har opplevet å miste deg. Du vill jo ikke dø. Du sa jo det og da trodde jeg det var sant at du ville klare deg. Du hadde så mye mer å di og skrive. Du var jo midt i trappa. Ordene setningene bare stønnet ut av deg kreativiteten var i høy gir! Det er ikke riktig at du som den yngste av oss skulle du først. Min lille store søster jeg var så stolt da mamma kom hjem fra sykehuset med både en lillebror og en liten søster. Anne og jeg fikk fort hjelpe til med å kle dere og trille dere og ikke minst leke med dere. Hvil i fred Beate du har hatt et rikt liv og det er bautaer etter deg. Ditt lys slukner aldri.
Norge og Sverige, har mistet en helt særegen forfatter.
Mine største kondolanser til Beates familie, hennes venner og bekjente.
Vi visste hun var alvorlig syk, men dødsfallet kom uventet på mange av oss, tror jeg.
Hennes siste bok er et mesterverk.,men alt jeg har lest av Beate Grimsrud, har vært stor lesning...Det er mester- forfatter som har forlatt jordelivet.
Jeg lyser fred over denne store forfatterens minne.
Din ande lever i oss.
Kyrre, Leif og Henrik m familier.
Älskade Beate, mitt hjärtas djupaste vän för alltid. Jag saknar dej så kroppen värker.
Kjære Beate,
Takk for alle gode oppvekstminner som denne sommeren har kommet tilbake igjen hver gang jeg har tenkt på deg. Heldigvis har du etterlatt deg et stort livsverk som vi kan trøste oss med i årene som kommer. Du gikk alltid foran og dine egne veier, uten å bry deg om hva andre måtte mene. Men jeg skulle så inderlig ønske at du ikke hadde gått så fort denne gangen.
Anne
En sista hälsning från vännerna på Albert Bonniers Förlag
...Og likevel:
Du som leser, må lese.
Du som dikter, må dikte.
Døden er et annet sted, har et alfabet
av antimaterie og et ur uten klokkeslett og visere.
Alt vi kan
er å tro og lete, tyde og plukke opp
brukne pinner og spor lagt ut
for å hjelpe eller villede oss, vi vandringsmenn
i denne skogen av sammenfiltret skygge og lys
som er Livet.
frå Kolbein Falkeids Testamente
Vi lärde känna dig genom vår dotter Siri, som älskade dig och vars barn du stod nära. Du var en förebild för dem och ett ljus och glädje för Siri. Vi mötte dig i huset där ni alla bodde. Det ni skapade där var vackert. En sådan förlust för oss alla i världen att du inte är med längre.
Kjäre Beate vi savner deg sånn. Så mye fattigere verden blir uten deg. Tenker hele tiden at du bare hviler deg en stund og kommer tilbake til middag. Med en ny oneliner parat. Sov godt vår kjäreste venn.
Vi skall alltid minnas dig Beate för den fantastiska människa du är
Dina Betraktelser dina Tankar och ditt Mod bär vi alltid med oss.
Kjære Beate,
Takk for ordene.
Refleksjonene dine lever videre i oss og
vil inspirere mange fremtidige forfattere.
Kära Beate,
Björkliden känns öde utan dig.
Tack för ett stort livsverk!
Kondolerer så mye, det er helt ufattelig av Beate er borte.
Mange gode minne fra barne- og ungdomstiden og så glad at det også ble nye minner fra de siste årene i voksen alder.
Klem Negesti
Vanskelig å skjønne at Beate ble borte så altfor tidlig.
Vi vil alltid huske Beate.
Finaste Beate, vi saknar dig så på Björkliden och Hägnan. Du har satt fina avtryck där och i oss.
Vila i frid
Tack Beate, för hur du lärde mig känna världen.
«Jeg blir aldri igjen i mørket. Nei, der blir du aldri.»
Du blir med oss, kjære, kloke Beate ❤️
Hvil i frid Beate. Din gjerning fortsetter.