Jeg ble kjent med Ossur Soleim for over 20 år siden, Ossur var en svært koselig og kunnskapsrik urmaker, og det første besøket endte opp med kjøp av et Minerva armbåndsur. Dette ble starten på et 20 års kundeforhold. Det var alltid koselig å snakke med Ossur, han behandlet kundene sine som venner og hadde alltid tid til en klokkeprat.
Jeg ble veldig trist når jeg hørte om Ossurs bortgang og han vil bli dypt savnet.
Jeg minnes Ossur som en vennlig og glad fetter. Han hadde evnen til å skape en god og munter atmosfære rundt seg. Jeg ble kjent med Ossur i ungdomsårene, særlig i 1962/63 da jeg var studentlærer på Averøy. Da kom ofte Ossur på besøk med mopeden sin, og vi hadde hyggelige timer sammen. Særlig husker jeg innvielsen av Sørsundbrua den 7. juni 1963. Da var Ossur og jeg der og etterpå viste han meg deler av gamle Kristiansund. Det var en strålende dag. Sist jeg så ham var han nyoperert, men likevel optimistisk og munter. Slik vil jeg alltid huske ham. Fred med hans minne.
Kjære Christine, Marcus og Eliza
Vi deler deres sorg og savn etter Ossur.
Det milde smilet og den gode latteren er bort nå.
Vi har så mange og gode minner av Ossur. Han var den verdensvante onkelen som dro ut på eventyr i
ung alder og som kom hjem fra det store utland med en herlig familie. Så rik på historier og erfaring.
Den kvalitetsbevisste urmakeren som kunne holde interessante foredrag første gang i verkstedet til
Alf Lie, og deretter i egen forretning om både historiske klokker, sveitsisk presisjon og nye trender.
Og onkelen som stolt førte Soleimfamiliens lange tradisjon innen faget videre. Det var også vi så
stolte av.
Og alle de hyggelige samlingene rundt et godt måltid. For Ossur nøt virkelig god mat og hyggelig
familiesamvær, både på restaurant, kafeer, på fyret i Stavern, eller i bursdager og andre festlige lag
i hus og hage i Drammen. Han koste seg virkelig.
Vi er med dere i sorgen!
Varm og kjærlig hilsen fra Øyunn og Eivor, Steen, Esten og Asta
En virkelig fagmann og hedersmann. Ossur kommer til å bli dypt savnet,
Vi ble kjent med Ossur gjennom hans virke som urmaker, der han i Tordenskioldsgate brakte liv og glans til våre ur. For oss åpenbarte det seg et varmt og dypt engasjert menneske på mange av livets områder. Et strålende humør og en frisk latter ledsaget alltid hans kontakt med kunder. En stor mester i sitt slag har forlatt oss. Vi vil huske Ossur med respekt og vennskap. Kristin og Jan-Fredrik
Tvers igjennom en trivelig kollega.
Ossur ble jeg kjent med i Kristiansund der jeg også kom fra, og senere i Oslo der vi begge flyttet til. Han var en meget dyktig og fantastisk Urmaker, og også en rettskaffen, vitebegjærlig og humorspreder. Han hadde en utrolig god hukommelse, og smilet lå på lur hele tiden. Jeg og min Esther var ofte innom ham med urene våre, men også for å slå av en prat. Esther hang ofte over disken av latter for han sa så mye morsomt. Esther sin familie brukte også Ossur og fler av våre venner og bekjente, og alle skrøt av denne flinke og pliktoppfyllende mannen. Vi var innom ham like før jul. For noen dager siden var vi i byen og så barna hans rydde i butikken, og da fikk vi den triste beskjeden at han var døde uventet og plutselig. Dette var veldig trist og høre, og vi vet at han vil bli savnet bunnløst av familien og også venner, kunder og alle som ble kjent med ham. Takk for alt Ossur til vi møtes igjen. Esther og Petter
Foreningen for utflyttede kristiansundere i Oslo, Baillgjengen, var stedet der jeg møtte Ossur mest og lærte å sette pris på ham. Men før det var det en kollega i Forretningsbanken i Karl Johan- kvartalet om gjorde meg oppmerksom på en "flink urmaker som attpå til var fra Kristiansund"! Den sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg, og det ble mitt første møte med en hyggelig, smilende, dyktig kar som viste seg å være bror til min skolekamerat, Yngve! Deretter møttes vi også da vi leverte og hentet våre respektive håpefulle barn som tilbragte sommeren på Hudøy! Ossur var åpen og god å prate med, kunnskapsrik, humørfylt og blid! Jeg kommer til å savne ham i Baillgjengen!
Oppveksten i Kristiansund
Huset i Myra var rammen om livet til Ossur i oppveksten. Vi ble etterhvert fire søsken som bodde sammen med våre foreldre i andre etasje i samme hus som våre besteforeldre. Bestefar hadde en urmakerbenk stående foran vinduet i spisestuen. Det var alltid spennende å gå ned i første etasje på besøk. Vi lærte tidlig å ta hensyn til den eldste generasjonen i huset. Innelivet innebar rolig lek og gode opplevelser når vår færøyske mor formidlet eventyr av den danske dikteren H.C.Andersen.
Vi hadde store områder å utforske, leken omkring hjemmet ga næring til utfoldelse og eksperimentering, Det var spennende å bo i et gammelt hus med mørkeloft som rommet esker med bortgjemte saker. Ute var det hage med blomster, bærbusker, trær og en vedbod fylt med materialer og verktøy. Vi barna tenkte sjelden på at leker kunne kjøpes. Vi syntes at dagene var for korte til alt som kunne gjøres. Lekekameratene bodde i nabohusene. Det var mange barn i hver familie, vi lekte sammen, gutter og jenter i alle aldre. Vi delte gleder og sorger og fikk erfaringer om livets mange utfordringer. Ossur bygde seg egen hytte i hagen, han skapte sitt revir. Det kom sirkus til byen. Det førte til sirkusleker blant barna. Ossur laget seg eget sirkusnavn: RUSSO MIELOS og alle ungene i Myra deltok aktivt med oppvisninger, sang og musikk.
I min minnebok (1952/53) har Ossur tegnet et bilde av et rødt hus i to etasjer, utedo, en stor sol som skinner, blomster, frukttrær og er rødt hjerte. Jeg ser det klart, dette er huset «Lyngbakken». Her på familiehytta på Frei opplevde Ossur lykkelige sommerdager, sov i køyeseng, sprang ut og inn, badet i «lillevannet» og dro ut med prammen for å plukke vannliljer.
I den siste sommerferien fra Allanengen skole, ble Ossur og jeg sendt avgårde til familien i Danmark. Vi dro alene med buss til Oppdal, tog til Oslo videre gjennom Sverige til Hovedbanegården i København. Dette var vår livs reise i overgangen fra barneskolen til realskolen. Sommeren 1957 ble eventyrlig. Vi ble kjent med storfamilien, vår mors tre søstre og bror, fettere og kusiner. Alle opplevde herlige sommerdager sammen med Ossur. Hans uttalte livsglede over sjøen, badelivet « tropisk varme» og de hvite strendene ved Asserbo på Sjælland.
Det ble ikke flere feriereiser sammen med Ossur.
Barneårene var forbi. Ungdommen og urmakerlærlingen Ossur skaffet seg moped. Han kjørte rundt og gjorde seg kjent på mange steder i fylket. Besøkte kusine Astri som har fortalt at han ofte stakk innom på søndagsturer til Averøya (1962/63). Med mopeden var han fri som fuglen og kunne selv bestemme reisemål og retning.
Oppvekstperioden er over.
Ossur var en særdeles vennlig, snill og god person. Han hadde en velutviklet rettferdighetssans, var alltid pliktoppfyllende og arbeidsom. Han ønsket det beste for alle. Fred med hans minne️
Ossur Soleim var en særdeles dyktig urmaker og deltok på alle aktiviteter i Norges Urmakerforbund. På vegne av styret i Norges Urmakerforbund takker vi Ossur for alt han ga til faget og bransjen. Ossur var lett å snakke med, alltid blid og forekommende. Urbransjen har mistet en hedersmann.
Jeg opplevde han alltid som vennlig og trivelig, og ikke minst har vi nå mistet en særdeles dyktig urmakermester.
Minneord Ossur Soleim
Vi hos Blomqvist har mottatt med sorg beskjeden om vår gode nabo i Tordenskioldsgate og til tider klokke konsulent brått har gått bort.
«Vår» urmaker igjennom mange år var alltid i imøtekommende, hjelpsom og en som kom med innspill, gode råd med bakgrunn i sin lange erfaring som urmakermester.
Han tok alle forespørsler seriøst fra de minste oppdrag som å skifte batteri i en klokke, finne en passende rem eller hjelpe til med mer kompliserte oppdrag til eksklusive klokker av ulike merker som skulle selges på Blomqvists klokkeauksjoner.
Ossur Soleim vil vi huske som en gentleman, som alltid hadde et imøtekommende smil og hyggelig latter, seriøst opptatt av kvalitet i sitt fag.
Ossur vil bli dypt savnet,
Elisabeth og Knut, Elin og Annmari, og alle oss andre på Blomqvist.
Mange gode minner,
som kunde i hans urmakerforretning gjennom mange år..
Ossur sovnet inn juleaften. Som yngstemann i søskenflokken minnes jeg fra barndommen derfor særlig de fine og gode lekene Ossur laget i tre. Enten det var hunden og katten han laget i tre, eller en fin, liten trekasse med hengsler og lås som rommet spennende puslespill. Ossur laget alt selv, nøyaktig og nennsomt - og han passe alltid på å merke gjenstandene "Et Ossur-produkt". De mest overraskende, spennende og holdbare jule- og fødselsdagsgaver var det Ossur som stod bak! Senere i min oppvekst fikk jeg være med på båttur ute langs holmer og skjær i Kristiansund, med setting av garn og ruser, pilking av flyndre og ofte etterpå beundre Ossur bøte garn. Alt han kunne! Og "turde"! - Som da han kjøpte en Henkell trehjuls-bil , og med Øystein og meg som passasjerer dro på tur fra Kristiansund til Trondheim! At den eneste døren, som utgjorde bilens front, rett og slett falt av underveis, ble fikset med noen ståltråder. Og turen endte godt, Trondheim ble nådd, men kanskje ennå viktigere, vi kom oss trygt og sikkert tilbake til våre foreldre i Kristiansund.
Senere i livet var jeg en stolt lillebror som kunne lese reisebrev Ossur skrev i lokalavisen hjemme i Kristiansund, både fra hans ungdoms gruvebesøk i Recklingshausen og senere da han som voksen la ut på sin spektakulære mopedtur fra Oslo - og der endestasjonen ble Kenya. Der fant han sin store kjærlighet. Han giftet seg i 1977 i Nairobi og der ble begge barna født. Alle kom de til Norge og bosatte seg i Oslo i 1983.
Jeg vil alltid savne Ossur som bror og skulle gjerne ha ønsket å høre mer fra hans spennende liv.
Men Ossurs liv er fullendt, og mine tanker går til Christine som har mistet sin ektefelle og til Marcus og Eliza som har mistet sin pappa.
En siste hilsen til en hedersmann. Fra dine venner i Urmakerlauget 1883.