John-Erik Brust

Vi husker Jonna fra Majorstua skole og fra stikkball i gaten ved Sunnagården.
Hvil i fred!
Vi er glade for å ha kjent deg.

Alltid blid, og engasjert i det meste i samfunnet. Din klassekamerat fra Fagerborg gymnas.

Far har gjennom årene sagt så mange gode ting om "Lillegutt" og de fine stundene sammen med familien til Thea og Gerhard.
Far ble veldig trist da jeg fortalte om at John-Erik har gått bort. Det kom nok litt overraskende på.
Lillegutt pleide å kalle ham "onkel Jacob" forteller far, og det fikk fram et varmt smil hos ham.
Far hadde også sterk lyst til å komme i bisettelsen, men det må desverre bli med tankene i disse tider.

Våres tanker er med familien.
Vil i fred.

Det var trist å få vite at John-Erik døde i så ung alder. Har kjent ham siden ungdomsårene, og det var alltid god stemning når han var i nærheten. Med sine treffsikre replikker og folkelige humor, satt latteren løst hos alle. Jeg var så heldig å få tilbringe mange uforglemmelige sommerdager sammen med dere på Skjæløy, der John-Erik var det naturlige midtpunkt.

Det er vemodig å tenke på at dette er min siste hilsen til ham.
Hvil i fred, John-Erik.
Hilsen Sissel

Den 30. mars gikk du ut tiden, kjære John-Erik - bare 67 år. Vi delte en barndom - ungdomstid og voksenlivet. Minnene om deg er mange.

Du ble født da vi bodde på Svartskog. Da du var 2 - 3 år fikk du din første sykkel. Det skulle bli mange etterhvert. Når pappa kom hjem fra Tyskland en del år senere - hadde han kjøpt med speedometer og km-teller og det var det ingen av dine lekekamerater som hadde - så det var stas. Senere ble det scooter og biler. Mange biler.
Sommerene tilbrakte vi på Skjæløy og senere Hvaler. Der våknet din interesse for båter. Din første A-jolle fikk du på Skjæløy og du var ute i den hele dagen. På Hvaler fortsatte din interesse for litt større båter. Morgenfugl som du var hadde du tatt deg en tur på sjøen noen timer før vi andre stod opp. Du var glad i sjøen og skjærgården.

Du hadde et godt humør og lo ofte. Du var en optimist og hadde en jernvilje for å oppnå de mål du satte. Dette skulle vi merke da du ble syk. Du trente og trente - ga aldri opp.

Tre dager før du ble syk hadde jeg gebursdag - da ringte du. Lite ante jeg om at dette skulle bli vår siste samtale. Du var i godt humør.

Jeg tar med meg de gode minnene og de vil leve videre i tankene mine.

John-Erik og jeg hang sammen som erteris på videregående og noen år etterpå.
Jeg har flere ganger prøvd å få kontakt via Facebook, men har ikke lyktes. Nå er det for sent
Jeg har mange bilder og videoer av ham, vi fant på mye rart sammen.
Dette bildet er tatt på gutterommet mitt på begynnelsen av 70-tallet. Den andre personen på bildet er en klassekamerat som dessverre døde kun få år etterpå.
Trist, dette.

Dette var et veldig trist budskap. Vi minnes en ungdomstid med John-Erik som en god og nær venn. Hvil i fred.
Dag, Anne og Hege

Det var trist å lese at vi nå har mistet en god og hyggelig hyttenabo. Kondolerer!