Kjæreste Kristian, Finns og min gode venn siden lærerskoledagene på Eik. Finn er borte, men jeg vil savne deg og tenke på deg og dine sprell, gode og kloke ord og samhørighet for alltid.
Kristian i en feiende Kostervals. Ingvild musiserer.
Den siste gangen jeg traff Kristian var en søndag han kom for å bomme øl av pappa. Jeg var på besøk med sønnen min, som da var litt over ett år, og Kristian ble så begeistret over at det var en unge der at det ikke var lett å holde koronaavstand. Det var kort tid etter at Edin var født og han fortalte gledestrålende om at han fikk kikke på ham gjennom vinduet til Øyunn. Vi snakket om håndballen og gamle dager, og han sa at han aldri hadde kunnet noe særlig om håndball, men at han likte unger. Det siste var i hvert fall sant.
Kjære Ingvild og Øyunn, det var så fint og sterkt å høre dere sette ord på Kristian og sorgen over ham i går, ekstra strekt fordi jeg hører ham så tydelig i den evnen dere har med ord. Nå flyr han som ørnen, men han lever også videre i dere. Alle gode tanker til dere.
Kristian, for en mann. Jeg tar med meg gode minner og uvanlige lærdommer fra deg. Du har definitivt beriket min barndom, ungdomstid og mitt tankesett. Det setter jeg stor pris på. Du har lært meg å vaske bestikk ved å stikke det i jorda på Koster. Mon tro det er annerledes jordsmonn der enn andre steder. Du har også satt en god standard for hvordan man skal verdsette annerledeshet, det at andres mening ikke spiller så stor rolle, at man skal være seg selv og være fri. Jeg har hatt gleden av å ha deg som håndballtrener hvor ikke standardtrekk var gjeldende, med gleden over samhold. Vet ikke hvor mange som kan skrive opp dette på lista si, men jeg har vært på date med deg, Kristian. Øyunn satt på en annen restaurant i Portugal og leste flittig om The Doors mens du og jeg skravlet over et bedre måltid og en pils (17-åring gammel). Hvil i fred gamle ørn, du har satt store spor.
Gode Kristian viste meg at kjærligheten til elevene kunne vises gjennom lidenskap for faget og litteraturen. At gode timer skapte møter mellom leser og tekst. Takk for gode samtaler og veiledning.
No kvil deg, fot; no hev du vunne fram;
her søv mitt fjell i varme sumarlindar.
Det kjennespake hjarta skifter ham
i andardrage ifraa fjell og tindar;
det finn kje fleire berg og bægjegrindar,
og kjensla raar so rein og undersam.
Aldri har noen vært så glad for å treffe oss i Portugal som dere. Takk for all latter og glede, og ikke minst på omsorg og nysgjerrighet overfor Thea og Viktor.
Nå har du lagt ut på din siste reise kompis.
Husker deg for alltid
Hvil i fred, gamle Sarpevenn
Hei, Kristian!
Takk for fin tid som kollega på Stovner VGs. Var fint å være kollega med deg, og aldri kjedelig! Du gjorde hverdagene mer interessante, lærte mye av deg. En av de kuriøse tingene var da du viste meg balloptikon, dette lysbildeapparatet som kan vise ugjennomsiktige bilder. Vi brukte det i klassen til å vise bilder fra nyromantikken.
Takk for artige og fine turer, til Dausjøen for å se på rumpetroll, og langs havna før promenaden kom. Du blir med på turen min videre.
Det var med sorg vi mottok den triste beskjeden om at selveste Koster var gått bort. Vi har vært teltnaboer i en årrekke. Alltid var du så interessert i å høre om hvordan det stod til med oss og våre barn og med tidligere bekjente fra Sarpsborg. Våre tanker går til Siri og familien din.
Hvorfor setter noen sterke spor
Nå, mer enn femti år etter, husker jeg enda hvilket inntrykk Kristian gjorde på meg da jeg traff han via en kamerat han hadde på folkehøgskolen der jeg og gikk i 1969/70.
Det året studerte Kristian norsk på Universitetet i Oslo og kom mye på besøk til kameraten og jeg hang ofte med.
Kristian var en nysgjerrig fyr, en som så deg, han var både helt alvorlig og skrønte samtidig.
Annerledes på en ufarlig måte, ganske sjenert og rar, samtidig glødende engasjert.
Han leste dikt, var opptatt av språk og dialekt og finne på ting, og finne opp ting, han var opptatt av folk.
Vi var på samme bølgelengde.
Takk for inspirasjonen, minnes med glede!
Jeg blir veldig lei meg av å tenke på at du er borte, Kristian. Jeg har kjent deg siden jeg var 13 år, som venninne av Øyunn, og har fått være med til Koster og til Olhao, på skogsturer og langs kaiene. Jeg tenker på leiligheten din i Myrerskogveien, på hvordan alle mappene med fremkalte bilder lå utover bordet ved sofaen, bilder fra soppturer og Lisboa, tenker på de tullete og fine foto-collagene du og Øyunn lagde til hverandre, tenker på det plystresignalet dere brukte for å si sånn «her er jeg», tenker på hvor interessert du var i oss, du ville virkelig prate, høre hva vi tenkte på og drev med. Du var der, men du ga oss plass. Åpen og interessert, og tøysete. Du hadde et tempo, en fart, du var liksom absolutt ikke daff! Jeg tenker på teltplassen på Koster, på oppvask i fjæra og mye tulling, og at vi bada da det var morill, tenker på Georg Johannesen, tenker på firfisle-tatoveringene dine, tenker på en gang vi skulle gå i skogen sammen og du dro opp en litt sånn stilig eddikflaske fra sekken som jeg skulle få i gave, og at senere på samme tur så bar du meg over en kjempestor sølepytt fordi jeg ikke hadde støvler. Jeg blir veldig rørt av å tenke på alt dette nå, og må samtidig smile. Du har betydd masse for meg.
Kristian, vi är så tacksamma för att vi fick lära känna dig och din familj på Koster. Det var fina somrar.
Kristians idrettskarriere startet i det lokale gatelaget Fritznerbakken IL. Her med et tidlig innhopp på fotballaget i 1958. Men det var som mellom- og langdistanseløper han feiret de største triumfene. (Kristian i fremste rekke nr. 2 fra høyre)
Kjære Kristian..
Tusen takk for de 27 fine årene vi fikk sammen, de harde årene sa du alltid og lo..
Jeg er så takknemlig for alle de vakre opplevelsene du ga meg. De vil være med meg for alltid.
Du er dypt savnet.
Kjære Kristian
Det er ingen annen kollega jeg har lært så mye av som deg. Du var et oppkomme av ideer, som du sjenerøst delte med andre, var lidenskapelig opptatt av faget ditt og så det beste i alle elevene dine. Norskfaget var lek og moro, men også dypt alvor. Du brukte aldri ordene bråkete eller udisiplinerte om elevene dine,- nei, de var lekne og uskolerte, og du utnyttet lekenheten pedagogisk og gjorde dem skolerte. I timene dine kunne man høre den berømte knappenåla falle, når det var påkrevd. Men det var også stort rom for faglig liv og røre. Så takk, kjære Kristian, for den gode læreren du var også for meg.
Kjære Kristian
Takk for alle gode minner fra barneårene på Fritznerbakken!
"Langs en landevei med buksa litt på snei......"
Takk for alle turene.
Kolsåstoppen, ned til Dæli i regn og gjørme, langs elvene, på fjellet, i skogen og selvfølgelig Koster.
Uforglemmelige samvær, vi savner deg!
Du var en god og spennende kollega av meg på Stovner vgs i mange år. Det var alltid spennende å prate med! I går foretok jeg en opprydding på arbeidsbordet, og da dukket det opp flere eksemplarer av Blåmann, skoleavisa fra begynnelsen av 2000-tallet. Du var en drivende kraft for de elevene som gave ut dette tidsskriftet, Groruddalens eneste anti-royalistiske organ. Fred være med ditt minne!
Vi var perifere, men likevel: Kristian har satt et avtrykk hos meg. Våre døtre gikk i samme klasse på barneskolen, så det var slik vi ble kjent. Gjennom årene møttes vi kanskje på trikken, butikken eller bussen og alltid var det noe viktig og engasjerende å snakke om. Kristian hadde en oppriktig interesse for andre, slik oppfattet jeg det, og han kunne lytte. Selv fortalte han om jobben på Stovner videregårende, ferier på Koster og i Portugal, og han var veldig stolt av sine to døtre. Han syntes det var hyggelig å bli invitert til mine førjulsgløgger sammen med andre Kjelsås-boere i noen år. Etter at jeg har flyttet fra byen og nå tenker tilbake, synes jeg han gjorde lokalmiljøet på Kjelsås litt mindre kaldt og litt mer menneskelig takk for det!
Jeg traff Kristian ved en ren tilfeldighet. Det var en fin dag ved Maridalsvannet. Etter en tur med hunden min i skogen kommer jeg da frem til en rasteplass, der sitter Kristian. Jeg setter meg ned og vi begynner å prate. Vi hadde en veldig fin prat. Naturen og fuglene gjorde det bare enda finere. Jeg kan med hånda på hjerte si at Kristian var en fin man. Utrolig trist,.. kondolerer så mye til familien.
Jag minns och saknar Kristian, en fin vän, en spexare med djup och allvar, en inspiratör.
Sänder mina varmaste tankar till alla som stod honom nära..
Samtalen tog paus, barnen glömde att slicka på sina glassar. En ny Kristanshow hade börjat, denna gång med en demonstration av den perfekta golfswingen.
Jag saknar min vän som betytt så oerhört mycket för mig och mina barn.
Koselig minne fra Koster i 1991
Härligt att läsa alla fina ord om dig Kristian. Jag minns oförglömliga påskäggsletningar, dig som konferencier i leopardklänning på cabaré Larappa i Frunsängen dina berättelser som jag inte riktigt förstod, men som fick mig att ligga och fundera vidare i sovsäcken på kvällen. Ditt inkluderande sätt och din nyfikenhet fick mig att känna mig speciell. Din förmåga att bjuda på dig själv och din kreativitet har inspirerat mig att ge mig ut på djupt vatten, våga chansa och ta ett platt fall med en klackspark. Du finns kvar och jag tänker på dig varje gång jag går förbi din tältplats och varje påsk. Jag tänker på er Ingvild och Øyunn. Jag är glad över alla roliga upplevelser jag haft tillsammans med er.
Bildet er tatt for noen år siden på Koster. Kunne vel skrevet en hel bok, om alle minner og barnas "oppvekst" med våre gode teltnaboer. Fikk stadig en telefon eller sms ellers på året. Den svarte notisboka ble flittig brukt, da du skulle lære noe av barna. Fingertegn bl.a. Husker også hele dager, hvor det bare var lov å snakke engelsk. Da var Siri "sekretæren" din. Mye latter og "gæærnskap"
RIP
Kjære Kristian.
Jeg ser røykerommet på Blindern med deg i beretterstil. Klaskekamp på Koster. Lange turer til Nord-Norge for å kjøpe biler. Danmarksferie. Noen hesblesende runder på byen, men også lange, rolige samtaler på verandaen, utenfor teltet, på svaberget og seinere i telefonen.
Du var en god venn, Kristian, og jeg savner deg.
En formiddag i oktober 2012 besøkte jeg klassen til Kristian på Stovner videregående skole. Du underviste i norsk for elever som skulle bygge på sin yrkesutdanning med enten generell eller spesiell studiekompetanse. Behovet for individuell tilrettelegging av undervisningen var derfor stort og nødvendig.
Dagens tema var Ibsen og en leken Kristian briljerte med både fagkunnskap og metodikk. Du var raus med tilbakemeldingene og ga kredit til elevene for deres svar og faglige undringer. Du så elevene, løftet dem og gav dem store og små utfordringer. Alt dette skjedde i et positivt samspill, mellom deg og elevene.
Som rektor ble jeg så fascinert at jeg ble der resten av timen.
Før Kristian rundet av timen, måtte jeg testes. Jeg fikk noen spørsmål om Ibsens verker og det kan trygt sies at jeg ikke fikk full score. Men jeg fikk premie i form av positiv omtale og en Smørbukk.
You made my day Kristian, denne oktoberdagen i 2012.
Kjære navnebror. Det finnes mange former for humor, men humoren din er det ingen som kommer i nærheten av. Jeg ser deg på teltplassen inntil campingens yttergrense. Jeg ser deg i København med et nykjøpt telt på skulderen. "Du kan ikke vaske bort jordslag", sa du. Nå var tiden din ute. Til vi sees igjen, bror.
Tusen takk, alle sammen, for disse fine minneordene om pappa! Og for bilder og lys. Det har gjort disse dagene bedre.
Vi må smile når vi leser om trekket kaos, fallskjermhoppet ut av vinduet, at barn har stått perplekse over ting han fant på og at han har holdt en tale på tamilsk.
Så tusen takk! Legger ved et bilde av en gammel bekjent: påskeharen
Jeg bor i samme blokk som Kristian gjorde.Han pleide å sitte ute på svalgangen med en kopp kaffe.Vi bodde i samme etasje,så jeg snakket av og til med Kristian når jeg var på vei ut.Han kunne sitte der midt på vinteren også.En hardhaus! Alltid hyggelig å snakke med. Du vil bli savnet,fred være med deg.
Her er du i ditt rette element og det er slik vi vil huske deg. Glad og blid, på din faste plass, på din faste strand i ditt kjære Portugal. Descansa em paz, querido Kristian.,vamos sentir a tua falta.
Kjære navnebror. Det finnes mange typer humor, men din humor kommer ingen i nærheten av. Jeg vil alltid se deg på teltplassen helt inntil campinggrensa. Og jeg ser deg i København med et nykjøpt telt over skuldra. "Du kan ikke vaske vekk jordslag", sa du. Nå er det over, sa hora - ho hadde betjent et helt kompani. Det pleide morra di å si. Til vi sees igjen, bror.
Kristian - min venn og kollega i 30 år ved Stovner videregående skole - ingen var som deg.
Du var et oppkomme av kreativitet og moro - av alt som var ellevilt, godt og gæærnt. Skolens stuntpoet.
Du fikk ungdommen på Stovner til å skrive dikt, lage skoleavis og dramatisere hjemmeleksa. Du så dem.
Du fikk oss til å le så vi grein over matpakka på lærerværelse før vi oppløfta gikk til ny time.
Ingen var som deg, Kristian.
Jeg savner deg.
Jeg har bare møtt Kristian en eneste gang. En gammel sjakk-kamerat av meg bodde i naboleiligheten hans og vi møtes en sjelden gang for å spille et par sjakkpartier. Denne sommerdagen i fjor kjørte jeg motorsykkel fra Sagene til Myrerskogveien og jeg ville ha en røyk før jeg begynte å plage de små grå, så jeg stilte meg opp utenfor med en sigarett. "Jeg har askebeger her oppe!" lød det plutselig fra andre etasje, så jeg endte opp i svalgangen hos Kristian med den siste halve sigaretten min. At det har føltes så enkelt, naturlig og hyggelig å prate med et vilt fremmed menneske har jeg nok aldri opplevd før. Jeg forstår jo litt mer nå etter å ha lest minneordene her, og jeg tenker at verden er blitt et fattigere sted.
Kjære Kristian
Jeg har kjent deg siden 1994, og jeg husker deg som en hyggelig og morsom fyr. Du var også var en av de beste norsklærerne på Stovner VGS. Jeg har så mange gode minner med deg. Mange seminarer, julebord, og sommerfester der du pleier å holde morsomme taler som får alle til å le så mye at man gråter.
Beste minnet for meg personlig var da du skrev en tale til min 40 års bursdag. Denne talen hadde du fått oversatt til tamilsk ved hjelp av en elev, og du leste den på tamilsk feilfritt - det var meget imponerende, morsomt og minneverdig.
Den siste dagen din på Stovner vgs kom du til kontoret mitt for å levere nøkkelen din. Da ble vi enige om å holde kontakten, men det ble det dessverre litt mindre av de siste årene.
Takk for alle norskbøker du har anbefalt og gitt til barna mine, og takk for at du var på besøk hos oss og ble kjent med hele familien.
Vi savner deg, Kristian!
Familien Vikknesh (Vicky)
Kristian sa en gang at jeg var den intuitive og Bjørn den analytiske, Kristian hadde begge egenskapene. Kristian gikk for å være den kuleste faren i Veksthuset barnehage. Han hadde alltid en hyggelig og positiv kommentar til alt det vi gjorde. Han fraktet til og med en trebåt fra Koster til barnehagen. Den var en kjempeinspirasjon til den hellige alminnelige leken. Nå er både båten og Kristian borte.
Bildet ble tatt av en dyktig amatørfotograf på tur på Grønland i Oslo i 2019. Han ante ikke hvilken størrelse han foreviget. Tilfeldigvis viste han oss bildene - og der var mannen.
Det er veldig vemodig at Kristian ikke er mer. Han etterlater tydelige spor.
Takk for gode minner fra teltplassen på Koster og guiding på Culatra.
Kondolerer til gode Siri og familien ️
Kjære Kristian, gamle Sarpeørn!
Jeg husker deg på lesesalen, ablegøyer bak en søyle og et sildespann som mista lokket. Jeg husker også da du skulle fly fra andre etasje. Jeg minnes de rare diktene dine og de fine fotografiene.. Takk for håndballtreninga med jentelaget, takk for turer i marka, takk for besøkene dine hos oss. Takk for humoren din som så ofte fikk oss til å le. Takk for at du har vært en så fin del av livet vårt. Vi savner deg, Kristian!
Homo ludens - det lekende mennesket, det var deg det Kristian!
Takk for at du gjorde verden til et litt morsommere sted å være.
Bildet viser et av de utallige påskehareløpene du arrangerte i påska på Koster.
Alle gikk inn for oppgaven med glødende iver, og det var alltid det yngste barnet som fikk være leder i flokken.
Nå må flokken gå videre uten deg.
Med ett kort, hastigt och tydligt, - Hei!! inleddes en lång vänskap. Teltplatsen på Nord-Koster började sakteligt tömmas på gäster för säsongen. Gemensamt, var att följa med på väder och vind för att packa teltet torrt. Så startade ett organiserat kaos för oss, där hela campingutstyret skulle packas och tas med. Same procedure as last year Rätt sak på rätt plats, kört på tillevogn över och runt om hela ön. När allt var klart så smakade det bra med en brödskiva, samtidigt som nästa års löpning för att få platsen sin, strategiskt planlades.
Käre Kristian, som god vän tillåter jag mig att små le lite, efter alla morsomme äventyr som kom på plats under åren. För dig betydde enkelheten och effekten med en Primus mer än vad en Concorde flygmaskin presterade, potatiskokaren var guld värd. Du var en mästare på att tackla oförutsedda händelse, oavsett sommar eller vinter. När Påskharens utlagda ägg var borta, stulna av räven. Då var det bara dela det som fanns kvar. I rollen som aktivitetsledare på Campen, fick du barn och unga att känna sig fria med sommarlovets spring och lek. Med penna, papir och oppgaver fick barns lek ett innehåll med eftertanke som kunde berättas när skolan började. Här kom din ledare och professionalitet som lärare fram. Tid för frågor, med svar. Vad skjedde Åh Jaa!! Okey!
Alldeles för tidigt rycktes du bort. Nu sitter du antagligen bland alla andra celebriteter på Vintergatans himlavalv, noterar i boken, tittar på bilder och rattar in rätt våglängd på radion.
Gode Vän och Kompis, - Jag saknar dig.
Magyar
Takk for din alltid hyggelige og humoristiske væremåte, Kristian!
Kamerat Kristian , indianer og fredspiperøyker. Det var du som introduserte meg for Koster. Vi har vanket en god del sammen , som du vet. Jeg glemmer aldri dine stunts. Aldri var du kjedelig.
Kristian var min aller beste kamerat og venn i mange, lange år. I glansdagene hadde vi utrolig mange gode og morsomme opplevelser sammen. Vi trivdes svært godt i lag med våre to små kjernefamilier. Vi dro på mange turer sammen og kosa vårs fælt. Men først og fremst var Kristian min nære, gode bestevenn. Vi hang sammen som erteris. Mange trodde nok vi bare drev med spas, påfunn og skøy. Men vi hadde alltid god tid og gikk i dybden. Til og med på fugle-jaktturer i høyfjellet kunne vi bli gående i timesvis å prate og glemme oss helt bort fra det vi drev med. Kristian har en meget stor plass i mitt hjerte, og jeg har ham alltid med meg. Rare, kloke, snille gærne Kristian. Vi skal fortsette å le oss skakke sammen. Det lover jeg.
Om du på slutten ikke huska hva som skjedde for fem minutter sida, kunne ingen ta fra deg evnen til å få ungene til å le.
Du var alltid én med mye fantasi, lek og moro da jeg vokste opp - ikke som andre voksne.
Jeg vil alltid minnes Kristian barbent ved siden av sine 2 primuser som går for fullt, på sitt selvsnekrede kjøkken på Koster, ved sitt telt som er satt opp med presenninger og alle mulige slags barduneringer, liner og tau.
Må du hvile i fred Kristian.
Takk for gode Koster minner.
Kristian... Du var en inkluderende, morsom og omsorgsfull fyr. Du var ikke «så nøye på det», men opptatt av å lytte og være tilstede-både på håndballbanen og ellers. Det likte vi så godt Kristian. Du kalte oss «Lyngjengen» med god grunn. Hvil i fred ️
Så leit å høre. Jeg var eleven hans på Stovner Vgs fra 1990-1993 og han betydde mye for interessen for språk og litteratur. Engasjerende og varm, interessert og på lag. Husker mange morsomme utsagn og vinklinger. Takk for st du betydde. ️
Kjære kule, originale, oppfinnsomme og snille onkel Kristian
Sitter å tenker på de koselige turene vi har hatt sammen. To ganger til Tyskland og selvfølgelig Koster. Den første jeg ringte da jeg ankom Koster for 2 år siden med barna var å få råd fra deg:) takk for at du har vært en kul og snill onkel. Kommer til å savne deg️
Et minne til deg Kristian. Vi to trente Kjelsås jentene i håndball fra J10 til J16.
Noen fantastiske år med turer til Partille cup, Elverum og mange cuper i Norge. Du var et fyrverkeri av en mann, husker spesielt da du skulle hoppe ut fra 2.etasje i huset ditt, du landet i hekken og til helikopter-musikk av Pink Floyd. Det skulle være en overaskelse til familien som aldri ble glemt.
Kommer til å,savne deg
Kjære Kristian,
Du var en av de første jeg ble godt kjent med på Stovner videregående skole. Vi ble såkalte læringspartnere på LærerIKT og gjennomførte leksjonene sammen rimelig kjapt. Etter hvert fortsatte vi å møtes hver fredag kl. 14, men da for å lese portugisiske dikt av tatovøren din i Lisboa. Hver høst kom du tilbake med en ny tatovering etter ferien i Portugal.
Minnes også mange hyggelige lesesirkler hvor du serverte rød fisk. Du spritet opp ikke bare norskseksjonen på Stovner, men hele skolen.
Takk for alle gode minner!
Kjære Kristian,
Det var med herlig humør og nytenkning du kom inn i Dagblad-huset på begynnelsen av 2000-tallet. Med ydmykhet på egne vegne og stor vilje på litteraturens, skulle du være «konsulent» et ord du trakk på smilebåndet av i utviklingen av Diktbasen. Den digitale basen med 5000 norske dikt var et prestisjeprosjekt støttet av Utdanningsdirektoratet og Kulturrådet, og skolebokforfatter og norsklektor Rishøi var pedagogisk knutepunkt. Du utfordret Dagbladet til å tenke pedagogikk, og du tenkte ut digitale virkemidler før ordet «digitalt» var gjengs i skoleverket alltid med elevene i tankene.
Det var dem du egentlig jobba for. Fra nord til sør i landet du ville dele den eventyrlige lyrikken med alle, særlig ungdommen.
Du elsket å være i bevegelse i naturen og i livet. Du var årvåken og nysgjerrig og snakket ofte om elevene dine på Stovner videregående skole, der du jobbet i utrolige 34 år. Mange av dem hadde norsk som andrespråk, og du lærte deg uttrykk på farsi og arabisk og leste bøker fra hele verden. Og du oppmuntra dem til å skrive dikt! Å skrive dikt er en nøkkel til språket, mente du, men også en fin psykososial ventil som alle ungdommer kunne ha godt av, uansett bakgrunn.
Ifølge skolen har du «legendestatus på skolen». Du var «en fantastisk lærer som satte dype spor både hos elevene og andre som var så heldige å få lov til å jobbe sammen med» deg.
Vi er dønn enige.
Høsten 2003 ble du diktlærer på Dagbladet.no. Skolekammeret var ungdommens diktforum, skåret over samme lest som Diktkammeret. Snart kom det inn rundt 800 dikt i måneden, fra ungdommer i hele landet. Du tok vare på dem, med kommentarer som lyste konsentrert entusiasme. Du applauderte dikt som imponerte og veiledet der det var mer å hente. «Nå svinger det», kunne du si om et dikt i det månedlige jurymøtet. Da visste resten av juryen at nå ville diktlæreren bruke dobbeltstemmen sin. «Kaffedikt» var ikke din favoritt. «Freske saker», derimot. Dikt med kanter og uslepne tanker, dem slo du gjerne et slag for.
Skolekammeret besto i over elleve år. Blant poetene som ble kåret til månedens poet, var Tina Åmodt, Lars Haga Raavand, Kristina Leganger Iversen og Kathrine Nedrejord etablerte forfattere i dag, men en gang var de 14, 15, 16 år og upublisert. Inntil du fikk dem fram i lyset og på trykk i Dagbladets diktspalte.
Dagbladet mottok hedersprisen Wergelands åre fra Norsk Forfattersentrum for sin diktsatsing i 2003, og sølv for Diktbasen under mediefestivalen Media samme år. Sånt var ikke så viktig for deg det vil si, du likte den åra fra Wergeland! Og du digga da flere av Skolekammer-diktene fant veien til trikk, buss og bane gjennom et samarbeid med Oslo Sporveier, for da ble elevene sett og lest. Da Gyldendal ville gi ut en antologi av dikt fra Skolekammeret, skulle det skje på ungdommens premisser. Du kjempa for en tittel fra et av ungdomsdiktene, og Faen ta tyngdekrafta ble bokas freske navn.
Takk, Kristian, for alle de gode samtalene og forfriskende perspektivene, for lekenheten og rausheten din, latteren og troa på ungdommen. Du fløy høyt, pilot Rishøi. Tusen takk for at vi fikk være med på ferden!
Kristian var min kollega på Stovner vgs i 15 år. Han gjorde hver dag på jobb litt morsommere. Veldig mange gode minner om Kristian.
Jeg kjente deg som pappa til min datter Adas venninne Øyunn, og selvsagt som håndballtrener for jentene! Jeg merket tidlig at du betydde mye for Ada, helt sikkert også for alle de andre jentene. Din annerledes måte å være voksen på var gull verdt for alle barn. Du ga dem noe vi andre A-4foreldre ikke hadde, tusen takk. Takk for din raushet, takk for at du bød på deg selv. Du har betydd mye for mange.
Kristian. Du var en av venneforeldrene jeg vokste opp med. Du lærte oss egenkomponerte trekk som «Kaos» (få andre lag i Oslo hadde hørt om dette spesielle spillemønsteret) og du lærte meg å skyte fra vinga («Kristian sier det begynner å løsne for meg på vinga nå» står det i dagboka fra 4.klasse). Du og Berit arrangerte bursdager for Øyunn med sprø og kreative påfunn som ikke lignet andres.
Senere fikk jeg være med til Koster hvor det gamle, solbleika teltet ditt, hallonsoda på Milton, bading i Kosterhavet og bogskinke stekt i panne (!) gjorde inntrykk. På stranda i Portugal diskuterte vi Fuglane av Vesaas som jeg hadde med og skulle levere analyse av på skolen. Å, vi lo, husker jeg. I flere år etterpå tulla vi med rugda og rugdetrekket. Takk for det, Kristian. Og takk for rare sanger om Råde som du lære bort, og morsomme sms du har sendt meg opp gjennom årene. De koste jeg meg alltid veldig med.
Hvil i fred, Kristian. Fly over stranda på Koster og i Portugal. Jeg har aldri kjent en annen forelder som deg. Heldigvis lever ditt unike vesen videre i Ingvild og Øyunn.
Jeg kjenner jo Øyunn best, deg kjente ikke så godt. Men likevel så husker jeg deg som en fin fyr, kjøttbollene dine var litt for salte men vi spiste de likevel. Øyunn fortalte at du haika med henne når hun var liten, det skal jeg også gjøre med mine fordi du gjorde det med henne. Carpe diem. Haik videre i fred!
Kjære Kristian.
Sammen med min far har du lært meg at man ikke må være seriøs og voksen hele tiden. Barnslighet og kødding som vi kaller det i Østfold er en viktig verdi i det kjedelige voksenlivet.
Vil alltid huske dine drøye karakterer og tilgjorte personligheter som kom frem på merkeligste tidspunkter. Skal forsøke å bringe de videre til mine barn og ikke minst til intetanende barn som kommer forbi. Vil alltid huske hvordan jeg ble fascinert og perpleks av hvordan voksne kunne være så lekne.
Varme tanker går til Øyunn og Ingvild som har mistet en av de mest lekne fedrene som finnes.
Hvil i fred.
Gode Kristian. Takk for Koster-årene! Du skapte magi - for barn og for voksne. Du var liksom høvdingen på teltplassen, han som kunne alt om drivvedsmøbler, han som delte villig. Usigelig trist og uventet å lese at du er borte. Varme tanker til flokken din, og ikke minst Ingvild og Øyunn. Takk for alle gode Kosteropplevelser!
Det er litt vanskelig å holde igjen tårene nå når jeg sitter her og skriver på minnesiden for "Onkel Kristian". Det er tvert i mot ikke vanskelig å trekke på smilebåndet når jeg husker tilbake på alle de gode minnene vi "barna" på Koster har vært så heldige å dele med deg. Takk for alle "BarneTV i teltduk-åpningen" og "Påskehareløp" du stelte i stand for oss. Savner allerede meldingene du pleide å sende om at du ikke måtte forstyrres på morgenen mellom kl. 9:00 og 9:05, for da var det tid for morgengym og husvask. Takk for all latteren du har fylt dagene våre med!
Takk, min eventyrlige eks, for alle gode og uforutsigbare og komiske opplevelser. Og for at du tok meg med til det frie livet på Koster. Og for jentene våre! Alt det unike og fine du var, har du gitt videre til dem. Du møtte verden på en måte som ikke lignet på noen andres, du tilbød noe som ingen andre hadde, og det gjør de også. Takk!
Kristian. For å omskrive Hamsun; denne forunderlige mann som ingen forlater før han har fått merker av det. Minnene er så mange og så gode. Savnet stort og dypt, heldigvis. En skattekiste av en svoger og en utrolig onkel for barna mine. Takk.
Kjære Kristian,
Føler meg heldig som fikk deg som svigerfar. Savner deg. Du var en type som skrev ned hvilken vindretning det var da Edin ble født. Da du døde, var det en relativt sterk vind fra sør. Det er et godt tegn, som du ville sagt.
Kjære Kris! Overnatting hos deg sammen med Øyunn var alltid så kult! Alt var lov og jeg følte meg fri! Også var det så gøy, mye tull og lek. Men du var også ansvarsfull og jeg turte snakke med deg og ting som var flaut. Gutter og sånn. For ikke å snakke om sommerferie på Koster i teltet ditt. Bedre barndomsminner får man ikke. Savner deg! Klem
Slik husker jeg deg, bror. Du passet på meg. Hilsen søster.
Vår gode, morsomme, lekne teltnabo gjennom mange år på Koster. "Fettern til Hulken" Det var en trist beskjed. Våre tanker går til dine nære og kjære. Savnet blir stort. Hvil i fred kjære Kristian
Laila, Tommy, Mette, Ann-Charlott, Lasse, Julian, Morten, Mona, Martin, Lars-Jørgen og Linn-Marie
Kjære Kristian.
Som årelang kollega og venn er du dypt savnet. Du var alltid blid, omtenksom og hyggelig. Vi jobbet skulder ved skulder i mange år med de samme elevene ved Stovner videregående skole. Realfagene var nok ofte tunge å fordøye, men du fikk elevene til å skrive dikt med stor iver og glede. Du var kreativ og møtte elevene på deres premisser, og du la opp undervisningen deretter. Du var også familiekjær og snakket ofte varmt om ferieturene på Koster.
Du er savnet av mange.
Anne Gunn
Legger ved bilde av kollegiet fra ca. 2003
Vi savner deg, pappa.
Tack för allt!
Anders och hela svenska familjen.
En siste hilsen til teltnaboen «borterst i hjørnet». Takk for alle morsomme opplevelser og gode minner om en flott tid på Koster.
Hilsen fra Gunn Mona, Runar, Caroline og Julie