Dimce Apostolov

Det er trist å tenke på at Dimće ikke er blant oss mere. Han var en mann som levde et rolig liv. Han trivdes best når han kunne pusle i hagen, med blomster og grønnsaker. Det siste han gjorde tirsdag formiddag var å høste inn epler fra trærne han hadde stelt godt med i mange år. Nå ligger eplene pent pakket i esker i kjelleren i huset han og min søster har bodd i med sine to barn de fleste år av ekteskapet.
De ville ta en liten pause før de skulle ta opp gulrøtter.
Han gikk inn i stuen , og da Frøydis kom inn like etterpå lå han knelt ned ved sofaen. Frøydis gjorde alt riktig, og ambulansefolk også, men det var over.
Han ble født i Makedonia, og som ung mann dro han til Norge. Familien sin der nede glemte han ikke, og dit dro de så ofte de kunne. Han lærte Frøydis og barna deres André og Viktoria å snakke makedonsk, så de kunne bli kjent med hans store slekt.
Barnebarna Berthea, Frida Dennis og Elias var veldig glad i sin bestefar, som de kalte dedo. Han tok de med på turer i naturen, i skog og mark. Fisket og brant bål.
I kjøkkenskapet passet han på så det alltid lå litt smågodt til dem når de kom. Juletreet var spesielt og nydelig. Der pyntet han innimellom annen pynt med godteri som barna fikk plukke.
Alle frukttrærne han plantet i hjemlandet lever videre som minner etter han. Like stille og fredelig som han levde gikk han inn til hvilen. Jeg har en svoger mindre.
Håp om gjensyn lindrer sorgen.

Varme tanker til deg og familien din, Frøydis ️

Varme tanker fra alle oss i Skiptvet

Vi savner deg dedo