Arve Henrik Bakos

Mange av dere som er her i dag, hadde lite eller ingen kontakt med Arve etter at sykdommen overtok. Det skyldtes at han fant det stadig vanskeligere å håndtere mobiltelefonen og vanskelig å håndtere besøkende slik som før.

Dere skal vite at han beholdt sitt gode humør og positive vesen gjennom hele sykdomsforløpet. Og han var i sitt bilde like sprek og rask som han var for 20 år siden.

Arve ble født den 24. januar 1943 i Os i Østerdalen og vokste opp som den nest yngste i en søskenflokk på 6.

I ungdomsårene hadde Arve, og brødrene, stor interesse vintersport. Langrenn, hopp og skøyter var han spesielt opptatt av, og han deltok i mange lokale i konkurranser på Tolga.

Arves mor var syk. I årene fra 1951/52 til 1961, bodde Arve i Midtgarden i Erlia hos Olaug og Øyvind Erlien. Det var ikke uvanlig at man bodde hos andre på den tiden, både for å avlaste egen familie eller for å hjelpe andre. Erlien ønske at Arve skulle overta gården, men han ville ikke bli bonde og flyttet derfor sørover for å med tiden kunne utdanne seg.

Han gikk på Tolga folkeskole før han hadde et år på Bjerkely ungdomsskole og et år på Røros yrkesskole. Deretter avsluttet han foreløpig skolegangen med å ta realskolen på ett år i 1962. I voksen alder fikk Arve igjen en god kontakt med flere av sine medelever på Bjerkely, noe han verdsatte veldig høyt.

Etter realskolen i 1962, flytter han til Oslo og senere til Fjellhamar på Lørenskog. Han jobbet sammen med sin eldste bror som trykkeriassistent i to år på Oslo Samvirkelags Trykkeri. Etterpå ble han kontorassistent i fire år på Lørenskog e-verk.

Arve var på rekruttskolen på Hvalsmoen i Solør i 1966. Der fikk han gå mer på ski, og vant flere renn og fikk utmerkelser. Diplomene har han tatt pent vare på. Han ble sersjant i HV-04 og var aktiv i Heimevernet fram til han ble 44 år.

Men før rekruttskolen hadde han funnet ut at han ville jobbe på kontor. Han begynte da på Treiders handelsskole og hadde en rekke jobber mens han utdannet seg og til slutt tok revisoreksamen i 1970. Han hadde da allerede fått jobb i Lørenskog kommunerevisjon, hvor han jobbet i til sammen i 8 år, fra 69 til 77.

I 1969 giftet han seg med Jane. Datteren Kari kom i 1970 og Marianne i 1973. Dette var selvfølgelig stor stas. Selv etter skilsmissen 13 år senere, beholdt han kontakten med Janes brødre og hennes foreldre, for de betydde like mye for ham som hans egen familie gjorde. Deres familier og deres venners hyggelige og vennskapelige omgangsform har vært med på å utvikle et sterkt bånd som fremdeles binder familiene sammen.

Arbeidslivet hos ØiE, hans nye arbeidsgiver etter at han sluttet hos kommunen i 1977, hadde også enormt stor betydning for Arve. Han begynte der som regnskapsfører og ble etter hvert forfremmet til økonomisjef. Her trivdes han svært godt, fikk mange gode kolleger som også ble gode venner. Her ble han til han gikk av med pensjon, 67 år gammel. Da hadde han vært i ØIE i hele 33 år og hadde også mottatt medalje for lang og tro tjeneste.

Arve hadde åpent hus for alle og det var alltid overnattingsplass tilgjengelig hvis noen trengte det. Han var svært raus og hjalp hele familien og vennekretsen uansett hva man trengte, enten det var et visdomsord, praktisk hjelp eller et godt råd.

Kjernefamilien ble ofte tatt med på skiturer, selv om det ikke var like stas for alle. Påskeferiene ble alltid avholdt hos familie på Røros. Om somrene var det teltleir hos Hans og Karin på Nøtterøy, eller på hytta på Svarthol. Trygt, godt og stabilt.

Men Arve likte også å reise utenlands og det ble flere turer til USA med nevøer og nieser. Turer til land i Europa ble det også mange av. Han var og med på safari i Afrika. Men det beste var nok fjellturene, skiturene og sykkelturene her hjemme i Norge. Å gå over Besseggen ble en årlig tradisjon gjennom mange år og har var virkelig hjemme da han fikk gå på ski i fjellene rundt Røros og Os.


Arve var et rutinemenneske med faste poster hver dag og han var slik sett forutsigbar. Man visste når han hadde «besøkstid», men alle var alltid velkomne på besøk. Ringte man til Arve mens det var nyheter på TV, ble gjerne samtalene litt korte.

På TVn hans var det for øvrig mye sport og særlig vintersport og fotball, hvis han var inne. Og var det ikke sport eller nyheter på TVn, så spilte han musikk. Han likte nok at det var lyd og liv rundt seg.

Han opplevde å bli bestefar til Karis to barn, Jannike og Martin. Han var svært glad i og stolt av dem.

Han ble også oldefar til Viljar og Alvilde.
Men gjennom de siste årene ble han alltid like lykkelig og forbauset over at han var blitt oldefar! - Jeg kan da ikke være SÅ gammel, var svaret da han fikk slik omtale.

Men tilbake til Arve før han ble oldefar; Han var nøysom og stilte alltid spørsmålet: er dette noe du trenger eller er dette bare noe du har lyst på? Av en eller annen grunn, gikk denne nøysomheten over da barnebarna kom.

Så av hans natur fikset han det meste sønn av en ekte Reodor Felgen som han var. Han stilte alltid opp, enten vi trengte hjelp til å skru sammen IKEA-møbler, kjøres noe sted eller pusse opp leiligheter.

Tross sin nøysomhet, eller kanskje på grunn av, var han en real samler. Det gikk i frimerker, troll, mynter, pins og fyrstikkesker. Da familien ryddet hjemmet hans, fant de utklipp med de gamle anekdotene og sitatene han likte.
Alt var ordnet i sirlige stabler sammen med blant annet postkort, lønnsslipper og selvangivelser over mange tiår.

Ikke mange av disse tingene hadde betydd noe for ham de siste fem årene, men de hentet fram mange gode minner for familien.

Takk for alle gode minner..
Hvil i fred Arve

Hvil i fred kjære onkel, du var god fra topp til tå! ️

Takk for tiden vi jobbet sammen i ØIE.
Du utførte jobben som økonomisjef på en glimrende måte og var til stor hjelp for meg som daglig leder.
Hvil i fred Arve.

Takk Arve, for alle de gode minnene

Takk for alle gode minner

Hvil i fred