Erik Riseberg

Takk for alle fine samtaler Erik, Fred over ditt minne.

Livets landevei.

Livets landevei er ikke en skogsvei, grusvei eller en asfaltert vei, men en vei som er tiden fra vi blir født til vi går bort.

På denne veien sår vi mange frø, som blir til venner, opplæring, lærdom og klokskap. Man vil lære mye av venner, kollegaer og familie som gir kunnskap.

På livets landevei er det mange store valg som skal tas, mange store og små hull i veien som man ikke skal falle igjennom.

Den første tiden som barn i livet blir vi båret av våre foreldre.Senere klarer vi å gå og lære av våre venner og foreldre.

Som ungdom lærer man å få et større perspektiv på livet. Som voksen er håpet å lære resten av livet.
Som voksen vil man kunne ta sine valg i hva man kan i jobb og friticd.

Da vi er midt i livet er det ikke alltid at man ønsker fysiske gaver men
gode venner, gode samtaler og gode opplevelser.

Som pensjonist vil man sikkert kunne se tilbake på det man har lært og feilet i livet. Mennesker har et kort eller langt liv. Vi vet når vi er født, men vi vet ikke når vi skal forlate Livets landevei.

Da vi kommer til slutten av veien skal vi gå gjennom porten til døden. Der alle våre venner og kollegaer samles på livets side.Der hvor de døde har gått igjennom dødens port og har kommet forbi på den andre siden.

De har samlet seg for å ta farvel med den døde og minnes den som har gått på Livets landevei. Man kan se tilbake på hvor mange blomster, busker og trær som personen har sådd og stelt.


Skrevet av:

Ole Petter Mortensen