Else Marie Sveen

Kjære mormor,
 
Jeg står her i dag i ærbødighet til et menneske som har betydd veldig mye for meg. Jeg står her også i ærbødighet på vegne av mine barn som er veldig stolte av sin oldemor. Tippoldemor fikk du bli også.
 
Jeg står her også i ærbødighet overfor mamma som har tatt livets sirkel på dypt alvor ved å være tilstede for både deg og morfar i livets avsluttende faser, slik som de gjorde med deg i begynnelsen . Det er det få som greier mamma. Du har satt deg selv helt på sidelinjen og stått der som en bauta for mormor.  Samtidig har «mamma, mormor og morfar» vært som ett ord for meg i oppveksten, det har vært som den treenigheten som i beste hensikt jobbet for at Jan Arve og jeg skulle få det så bra vi kunne med få økonomiske ressurser. 
 
Mormor: vi hadde til tider veldig mye kontakt og i perioder lite. Du var ikke den som tok en telefon for å høre hvordan det gikk, fordi du ikke ville forstyrre i tilfelle vi var opptatt. Livets sirkel består også av lite kontakt og mye kontakt. I mange år var jeg innom dere nesten daglig mens jeg var på jobb og tok lunsjen min hos dere. Da ryggen min kollapset sto dere sterke og hjalp til med å få huset klart. Ingen kunne tapetsere som deg. På slutten av ditt liv var det ikke like mye kontakt men i sum gjennom liver har vi hatt mer kontakt enn de fleste-  og vi vet begge to at vi tenkte på hverandre og sendte hverandre en tanke daglig. Jeg kjente det. Jeg vet du kjente det også. Jeg kjenner det fremdeles.
 
Livets sirkel er også å lære av generasjoner over og generasjoner under. Det jeg vet du tok til deg var at det gikk an å ringe men at hvis det ikke var svar så ringte jeg tilbake. Alt annet jeg har lært av deg kan jeg ikke begynne å ramse opp for da er denne dagen gått over i en ny.

Mormor: jeg står ikke her og er trist i dag. Det er klart det er vondt men det er livets sirkel, en start og en slutt. Den siste samtalen vi hadde på sykehuset var flott og varm, og ikke sørgmodig. Det var liksom slik det skulle være. Du hadde mamma og Espen der, og Maria Nicole på videolink. Du hadde ikke trodd du skulle få snakke med henne igjen men så fikk dere en god samtale som du initierte med ditt lune smil og humor når du «rappkjefta» som alltid sa: Hva i all verdens skal vi snakke om da?....og så gikk praten dere imellom og sa varmt farvel til hverandre. 

Du gledet deg til å møte morfar igjen og jeg visste at han sto der på sitt gentlemannsvis og bukket deg inn grinda med et ertende blikk som bare han hadde. Blikket du falt for i dine ungdomsår. Kanskje han fikk hjelp til å sette på den sangen, du vet, den fine fra den filmen den som vi liker begge to vet du ja akkurat den ja og så begynte dere å danse til Hopelessly devoted to you eller på norsk «håpløst er jeg bundet til deg».

Se det for dere
:(Sang)Det som har skjedd meg har hendt mange,og andre har felt tårer før.Jeg føler likevel det var litt spesielt med meg. 
Jeg vet det er naivt å drømme, og håpe ting kan bli som før. Det er ingen annen veiså vente blindt på deg gjør jeg. Så håpløst er jeg bundet til deg. 

Og der har han stått i grinda og ventet på deg. Smertefri og staselig, og du kommer smertefri imot og danser sammen. Bare vent til jeg kommer også, for da skal jeg få morfar til å synge «En liten gylden jing» for «den kan du morfar», og så skal vi le med hverandre fordi vi visste at han ikke ville synge. Smertefrie alle sammen vil vi være også, og den kraften er det ingen som kommer til å ta fra oss. 
 
Du har allerede reist så nå skal vi avslutte det legemlige i livets sirkel her på jorden, i ærbødighet for et langt og givende liv. Du bar meg til dåpen. Jeg skal bære deg til hvilestedet. Hvil deg nå, du var sliten og dans når du har kraften tilbake.

Tusen takk for gode minner og naboskap i mange år
.Hilsen nabo Astrid

Kjære Else, tusen takk for din varme og inkluderende væremåte, ditt gode hjerte og din omsorg for alle rundt deg. Du var så lett å prate med, så levende interessert og tilstede. Jeg følte meg alltid så hjemme sammen med deg. Du var uhøytidelig og hadde selvironi. Og du hadde ofte en kjapp, morsom replikk på lur - det er noe jeg også beundret deg for. Håper du smiler bredt nå og sitter tett sammen med kjæresten din som du savnet så inderlig. Takk for at jeg fikk lære deg å kjenne.
Kondolerer så mye til familien.

Gode kjære mormor,
Himmelen har fått en ny stjerne. Du fylte hjertene våre med kjærlighet.
Mormor var et varmt og kjærlig menneske som alltid satte andre foran seg selv. Med omsorg i hvert blikk og kjærlighet i hver handling, ga hun trygghet til alle rundt seg. Hennes gode hjerte og kloke ord vil leve videre i minnene våre. Takk for alt og hvil i fred mormor'n min.