Kjære Onkel. Takk for at du alltid var så snill og grei. Takk for at du så meg som liten, og gav av din tid til meg, selv om du hadde dine egne tre jenter. Takk for alle fine stunder og gode samtaler. Vi var (/er) begge langt over gjennomsnittet interessert i dyr, natur, blomster og hage og hadde derav vårt eget felles ståsted med felles interesser. Du levde livet fult ut, viste interesse og ønsket nye opplevelser helt til det aller siste. Du var på ingen måte "trett av dage", selv om du det siste året var tydelig dårlig. Flere ganger har jeg tenkt at dette blir kanskje siste gangen jeg får se dine snille øyne, høre din hyggelige stemme og oppleve ditt interessere blikk, men så forteller Mamma to dager etter at det har kommet Snap bilde fra Heidi; Nå er onkel og tante på Holmestrand Toppen på kafe, nå er de på Sverige tur, nå er de i Oslo på overnattings besøk hos Janette og Stine. Ikke langt tilbake i tid var du og tante med Mari Beathe og "ungene" på sydentur. Det har nesten vært som et mirakel hver gang du har kommet deg etter sykehus oppholdene. Du har hatt en livsglød som har vært enestående, men nå måtte du gi slipp. Kroppen sa stopp, og vi som er så glad i deg, må nå ta farvel. Men kanskje er det en plass bak alle tårene der du nå går en tur på en grønn eng sammen med Leika, Punky og Nala. Der vi en gang i fremtiden igjen kan gå sammen med deg. På gjensyn; Kjære snille Onkel.

Takk for alle fine stunder og minner kjære Ragnar «morfar» ❤️ Så takknemlig for alle disse årene jeg har kjent deg.

Takk for hyggelige minner