Kjære farmor. Noen ganger, når man sitter å har lyst å si noe stort om ett flott menneske, finner man ikke de rette ordene. Det er så mange tanker og følelser. En kjenner likevel på en takknemlighet i sorgen. Takk for at vi fikk ta så stor del av ditt liv. Takk for at du delte oppturer og nedturer med oss. Takk for at du gav oldebarn ett innblikk av ett langt liv, annerledes enn det vi lever nå. Takk for gode lunsjer og innholdsrike diskusjoner. Takk for kaffe og melkehjerter. Takk for at du gav oss minner om en stor familie. Takk for alle gode råd på veien. Takk for gode klemmer .
At vi ikke skal få se deg igjen er så ufattelig vondt og uvirkelig. Du har en stor plass i hjertene våre, der minnene om deg blir tatt godt vare på.
Så en siste takk farmor for at jeg fikk være barnebarnet ditt