Informasjon

Mette Lauring Kristoffersen

  • 28.01.1949 - 24.04.2017

Fra talen til presten, etter familiens ønske.

1. Hvorfor Ljan kirke. Mettes familie hadde sterk tilknyttning til stedet. Familien bodde like ved, og det ble vel familiens relgiøse møtested, ved viktige anledninger. De hadde god kontakt med presten under den andre verdens krig. Således fikk hennes far, motstandsmannen Kolbein Lauring, og vennen Max Manus, tillatelse til å ha skjulte våpenlagre i kirken. Blandt annet under prekestolen. 2. Som datter av en familie som hadde store påkjenninger under krigen, fikk hun også oppleve baksiden av medaljen, av hennes foreldres ødlagte nerver. Dette kom til å påvirke oppveksten hennes. 3. Hun ble gift i 1971 og fikk 2 barn: Kenneth og Rune. Og fikk ett barnebarn: Ida. 4. Mette var en raus, og aldri dømmende person, mot noen. Hun var alltid glad i alle, og veldig gjestfri. Da barna vokste opp, var det en selfølge att det var bedre att deres venner var hos oss, enten de spilte kort, spilte brett spill, eller så diverse filmer. ol., enn att de hang ute å kunne komme i trøbbel. Hadde de problemer kunne de alltid snakke med Mette, hun ble nærmest alles reserve mamma. Ikke skjelden satt det 10 barn/ungdommer i stuen vår, under dyp konsentrasjon i kortspill eller lignende, med selvfølgelig Mette som deltager. 5. Etter at barna kom var hun stort sett hjemmeværende. Hun hadde enkelte jobber, men hun hadde plager i ryggen. ( Rygg smerter etter ett fall i barndommen) På 90 tallet fikk hun prolaps i ryggen, og ble dessverre aldri bra. Hun hadde alltid mer eller mindre smerter, men hun greide å leve med det så godt hun kunne. Skjelden noen klager. I 2008 fikk hun kreft, og denne påkjenningen, greide hun å bekjempe, uten å beklage seg for alle om hennes lidelser. 6. Stedet hun satte mest pris på, var hytta på Jomfruland. Det var stedet hun hadde opplevd alle sine beste minner. Begynte å ferie der fra ca. 1960. Så fremt muligheten var tilstede, var det der hun ville være. Etter ca. 50 år, kjente jo hun de fleste som bodde der, eller hadde hytte der. 7. Mette var ett natt menneske. Hun måtte stort sett ha med seg soloppgangen, før hun la seg, og høre fuglekvittringen når dagen grydde. En av de største tingene var å se fullmånen stige opp over horisonten, utenfor hytta. Vi telte alltid hvor mange ganger i året vi fikk sett den. 8. I 2007 Bygget vi ny hytte. Hun var så takknemelig for att det fungerte så bra for hele vår familie. Helt i hennes foreldres ånd. Og hennes nå allers største ønske er att dette måtte fortsette. Takk for de som gjorde dette mulig. 9. Som det ekte natt menneske Mette var, mens resten sov, hadde hun stor glede av pc. Der gikk det i Face book, + diverse pc. spill. Dette var ikke av kjedsomhet, men ren lidenskap. 10. Av innteresser var hun veldig interesert i fugler. Fugletrekk på Jomfruland, + om høsten soppsanking. Livretten hennes var krabber, selvfølgelig sanket av familien, og kokt selv. Arild Kristoffersen

Fra talen til presten, etter familiens ønske.

1. Hvorfor Ljan kirke. Mettes familie hadde sterk tilknyttning til stedet. Familien bodde like ved, og det ble vel familiens relgiøse møtested, ved viktige anledninger. De hadde god kontakt med presten under den andre verdens krig. Således fikk hennes far, motstandsmannen Kolbein Lauring, og vennen Max Manus, tillatelse til å ha skjulte våpenlagre i kirken. Blandt annet under prekestolen. 2. Som datter av en familie som hadde store påkjenninger under krigen, fikk hun også oppleve baksiden av medaljen, av hennes foreldres ødlagte nerver. Dette kom til å påvirke oppveksten hennes. 3. Hun ble gift i 1971 og fikk 2 barn: Kenneth og Rune. Og fikk ett barnebarn: Ida. 4. Mette var en raus, og aldri dømmende person, mot noen. Hun var alltid glad i alle, og veldig gjestfri. Da barna vokste opp, var det en selfølge att det var bedre att deres venner var hos oss, enten de spilte kort, spilte brett spill, eller så diverse filmer. ol., enn att de hang ute å kunne komme i trøbbel. Hadde de problemer kunne de alltid snakke med Mette, hun ble nærmest alles reserve mamma. Ikke skjelden satt det 10 barn/ungdommer i stuen vår, under dyp konsentrasjon i kortspill eller lignende, med selvfølgelig Mette som deltager. 5. Etter at barna kom var hun stort sett hjemmeværende. Hun hadde enkelte jobber, men hun hadde plager i ryggen. ( Rygg smerter etter ett fall i barndommen) På 90 tallet fikk hun prolaps i ryggen, og ble dessverre aldri bra. Hun hadde alltid mer eller mindre smerter, men hun greide å leve med det så godt hun kunne. Skjelden noen klager. I 2008 fikk hun kreft, og denne påkjenningen, greide hun å bekjempe, uten å beklage seg for alle om hennes lidelser. 6. Stedet hun satte mest pris på, var hytta på Jomfruland. Det var stedet hun hadde opplevd alle sine beste minner. Begynte å ferie der fra ca. 1960. Så fremt muligheten var tilstede, var det der hun ville være. Etter ca. 50 år, kjente jo hun de fleste som bodde der, eller hadde hytte der. 7. Mette var ett natt menneske. Hun måtte stort sett ha med seg soloppgangen, før hun la seg, og høre fuglekvittringen når dagen grydde. En av de største tingene var å se fullmånen stige opp over horisonten, utenfor hytta. Vi telte alltid hvor mange ganger i året vi fikk sett den. 8. I 2007 Bygget vi ny hytte. Hun var så takknemelig for att det fungerte så bra for hele vår familie. Helt i hennes foreldres ånd. Og hennes nå allers største ønske er att dette måtte fortsette. Takk for de som gjorde dette mulig. 9. Som det ekte natt menneske Mette var, mens resten sov, hadde hun stor glede av pc. Der gikk det i Face book, + diverse pc. spill. Dette var ikke av kjedsomhet, men ren lidenskap. 10. Av innteresser var hun veldig interesert i fugler. Fugletrekk på Jomfruland, + om høsten soppsanking. Livretten hennes var krabber, selvfølgelig sanket av familien, og kokt selv. Arild Kristoffersen
Bestill blomster Blomster
Order flower De-activated